Feeds:
Posts
Comments

De fleste nordmenn kjenne Bjørnstjerne Bjørnson kanskje først og fremst gjennom nasjonalsangen vårres som vi alle kan – eller i alle fall ett vers av J

Bjørnson va også en verdensborger og en menneskerettighetsforkjemper med omsorg for de svake i samfunnet. I sitt teaterstykke Leonarda fra 1879 skrev han også

«Et menneske skal dømmes

Ikke etter hva det har feilet,

men etter hva det har nådd;

Ikke etter hva det tror,

Men etter dets vilje til godt og sant»

Æ tror dette e ei viktig strofe å ha med sæ på nasjonaldagen, på grunnlovsdagen.

**

Grunnloven e tross alt bare et uttrykk for det vi står for.

Grunnloven e ikke perfekt, men bær i sæ bøtta av dilemma for samfunnet vårres.

Som for eksempel kor grensa går mellom ytringsfrihet og hatefulle ytringa.

Grunnlovens aller siste paragraf bær i sæ en revolusjon, fordi den betyr at grunnloven kan endres. På den måten e ikke grunnloven mer enn det vi menneskan som leve i Norge i dag gjør den te.

Her e vi

med ulike meninga, ulike liv og ulike måta å vær norsk på

og hos oss

bor det nån verdia som vi høre til og som vi feire i dag.

**

I dag feire vi den norske grunnloven som vi selv kan endre og styrke.

Og i dette rommet som så ofte høre om tro, håp og kjærlighet, vil æ i dag deklarere min kjærlighet til rettsstaten.

Det et følelsesløst ord i sæ sjøl: Rettsstaten.

Men det bær i sæ sterke verdia om ka som e riktig og galt og at det e de samme reglan som skal gjelde for alle.

I Grunnloven § 98 står at.

Alle er like for lova.

Ikkje noko menneske må utsetjast for usakleg eller mishøveleg forskjellsbehandling.

Som ordfører e jobben å stå opp for den her rettferidgheten for folket i Malvik.

Det føles meningsfullt.

Som ung kvinne vet æ en del om det å bli behandla annerledes. Kanskje nettopp derfor e det så viktig i min hverdag at Grunnlovens paragraf om ingen forskjellsbehandling skal etterleves i praksis i vår kommune.

Det kreve mot i hverdagen av dem som e våre folkevalgte; og også av alle oss som bor her.

***

Verdian om frihet, likhet og brorskap ble knesatt av 112 menn på eidsvoll, men vår forståelse av dem endre sæ gjennom hjertan og hodan te oss som leve her i landet.

Heldigvis!

17. mai for oss e jo store tindrende barneøya. Masse glade jenta og gutta som går i barnetog.

Før va det bare gutta som gikk i tog.

Jenta fikk ikke lov te å gå i 17. mai tog før i 1889. Ikke med flagg, men med blomsterkrans. Helt til 1956, da fikk jenta også spill i korps.

Historien vise at verdia vi i dag e i ferd med å ta for gitt ikke alltid har vært like viktig.

Framtida vil vise at verdian ikke vil vær viktig hvis vi ikke står opp for dem i dag

**

Vi har alle et ansvar for å skape det Norge vi ønske oss.

Grunnloven bær i sæ noen verdia og rettigheta, og samtidig ansvar til hver enkelt av oss.

Det e en tanke som også høre kirkerommet til.

Å leve i tråd med budskapet om nestekjærligheten og respekten for menneskan rundt oss e nåkka vi vil treng stadig mer av.

**

For det vi har felles kan bli mindre.

Stadig ser æ menneska som gjemme sæ bort nedi mobiltelefonen.

Som ikke bryt meningan sine mot dem som ønske åpen debatt, men som først og fremst søke etter bekreftelse fra dem som e enig med sæ sjøl.

Det kan vær veldig lett å rot bort folkeskikken i en eller anna krok på internettet. Men som Kongen oppfordre: hat og fordomma gjør oss mindre. Anstendighet gjør oss alle større.

Det kan vær enklar å tie enn å stå opp for verdian og det man står for i møtet med de sterkeste stemman.

At det e uheldig å gjør det som e egennyttig framfor det som e riktig har vi også lært om hos evangelistan.

**

 

Og det vi har felles kan forvitre.

Over hele verden e demokratisk ledelse under press.

Bjørnssons Leonarda ble tvunget til å reise fra landet sitt og til Amerika. Bjørnsson etablerte Nordmanns forbundet for at våre felles verdia skal stå sterkt mellom nordmenn og knytte sterke bånd til Norge.

I dagens Norge får vi nye innbyggera som e tvunget til å reise hit.

Så ikke glem kor heldig vi e vi som leve i et land styrt av gjennomtenkte og gjennomdebatterte folkevalgte lova, og ikke av tilfeldige innfall hos de mest høylytte eller mektigste i blant oss.

**

Det vi har felles kan føles mindre.

Den siste tida har vi lest om at flere av våre ungdomma føle sæ ensom og utafor. Det kan vær krevende med eksamensstress og sosiale maidaga hvis man ikke føle mestring eller føle på å vær en del av det vi har felles.

Ledera i samfunnet har gått ut og sagt at vi må bli brysomme voksne.

Det kan vær enklar å gå forbi enn å stoppe opp, invitere hjem, bry sæ om slik vi må gjør alle sammen.

Det e ei historie Lukas også fortelle gjennom lignelsen te den barmhjertige samaritan:

håpet ligg jo i at det e vi – hver enkelt av oss – som forandre framtida.

**

Så der æ starta med den opphøyde dikteren Bjørnsson på denne dagen, vil æ avslutt med det enkle budskapet som min onkel alltid ga:

Ta vare.

Ta vare på hverandre.

Ta vare på dæ sjøl og dine neste.

Ta vare på de gode verdian vi e så stolte av og feire hver 17. mai.

Ta vare!

Og gratulerer så mye med dagen!

Advertisements

I dag står flaggstangen naken
Blant Eidsvolls grønnende trær
Men nettopp i denne timen
Vet vi
Hva frihet er

Det skrev Nordahl Grieg i sitt dikt fra krigens 17. mai i 1940:
Det e kanskje sånn
At betydningen av de gode, grunnleggende verdian fra Gunnloven
Står klarest for oss, når vi e redd for å mist dem.
**
Nasjonen Norge ble til mens vi gikk i korps og barnetog.
**
17. mai e en festdag med glade og spente gutta og jenta og russ og oss andre som går i barnetog og folketog.

Før va det bare gutta som gikk i tog.
Jenta fikk ikke lov te å gå i 17. mai tog før i 1889. Ikke med flagg, men med blomsterkrans. Helt til 1956, da fikk jenta også spill i korps.
Så man kan se for sæ hvordan Norge har blitt gjennom nordmenn som gikk i korps og barnetog.
**
Verdian om frihet, likhet og brorskap som ble knesatt av 112 menn på eidsvoll i 1814 står fortsatt sterkt.
Men vår forståelse av verdian endre sæ gjennom hjertan og hodan te oss som bor i det her langstrakte landet.
Grunnloven e tross alt bare et uttrykk for det vi står for.

Og her står vi
med ulike meninga, ulike liv og ulike måta å vær norsk på
her e vi et fellesskap
**
Vi e heldig vi som bor i Malvik

Vi har frivilligheten, kultur- og idrettslivet, vi har sterk vekst i næringsliv og en av dem med sterkest vekst i private arbeidsplassa i landet.
Vi bor midt i eggeplomma i Trøndelag og vi bor på en fredelig plass på jorda
og hos oss
bor det nån verdia som vi høre til og som vi feire i dag:
**
Friheten, likeverdet og demokratiet.

Verdian i grunnloven må læres tidlig og fra vi er små. Derfor treng vi gode ramma for leik og utdanning
som vi får når vi bygge
nye Sandfjæra barnehage
og ny Hommelvik ungdomsskole her bak oss.
Her skapes rom for læring. Om respekt for hverandre. Toleranse for det å være annerledes. Og retten til å kunne ha en trygg oppvekst.
**
Når æ møte barnemalvikingen får æ sterkt inntrykk av at det e verdia dem får med sæ i lokalsamfunnet vårres.

Da æ spurt Ane, nettopp 6 år, om ka æ burda ta med i den her talen, så svart hu at det va viktig at alle fikk like bursdagsgava,
…sånn at alle følt sæ like my verdt.
På den måten ga hu et konkret eksempel på ka verdian i grunnloven kan handle om i hverdagen.
Raushet og omsorg e jo uttrykk for likeverd.

En andreklassing fra Vikhammer barneskole villa at æ skull si nå om at barn har rett til medbestemmelse. Tenk det! Så store ord fra så små innbyggera.

Hu har jo helt rett: Barn i Malvik skal ha rett til å bli hørt og å bli tatt på alvor i alle saka som angår dem.

Ytringsfrihet og trygghet e forutsetninga for et sterkt demokrati og stor frihet. Håpet ligg i at vi kan bidra til det.

Der fødtes i oss en visshet
Frihet og liv er ett
Så enkelt, så uundværlig
Som menneskets åndedrett

Kanskje e det derfor det e barnan som e de viktigste på 17.mai: dokker uttrykke umiddelbar følelse av glede og håp, som gir oss voksne og unge inspirasjon til å ta grunnlovens ideala på alvor. Inspirasjon til å gå foran som gode medmenneska og bidra til at alle barn, alle ungdomma, alle føle sæ sett, verdsatt og inkludert.
Innbyggeran i Malvik gjør allerede en kjempeflott innsats for å skape framtida og inkludere store og små, nye og gamle innbyggera på en god måte.

Her i Hommelvika skal æ snart bli tatt i mot på fotballtrening hos Hommelvik Guts. Og det e mange malvikinga som e god te å bry sæ om og vis vennlighet.

Samtidig e det nåkka rundt oss som e i endring, og det kan vær veldig lett å rot bort folkeskikken i en eller anna krok på internettet.
Grunnloven gir jo tross alt bare en plan for kordan vi kan bygge framtida, men konkludere ikke alltid i krevende dilemma mellom for eksempel ytringsfrihet og hatefulle ytringa.

Det e nåkka som forandre sæ no; og det e jo vi som forandre framtida.
Tenk om vi sammen kan bli enda bedre på å vær omsorgsfulle, brysomme samfunnsborgera sånn at alle våre unge og eldre medmenneska føle sæ akkurat så verdifull som vi menneska e.
Det e jo vårt ansvar – alle vi som bor her i landet – å sammen forvalte friheten, likeverdet og demokratiet og å gi ordan innhold.
**
Så når vi no skal få oss kaffe og hele kioskens herligheta, fra en fantastisk dugnadsgjeng i 17.mai komiteen e det kanskje på tide å dikte ei ny strofe til diktet 1940 fra 17. mai 2017:

I dag står flagget og vaier
Blant Malviks grønnende trær
Og nettopp i denne timen
Kan vi velge
Hvem vi er

Kjære alle sammen, gratulerer så mye med dagen!

17.mai 2016 var vi en liten gjeng nordmenn på ferie for å feire den norske grunnloven sammen med gode venner i Tadjikistan. Vi hadde “øvd inn” en firstemt Ja vi elsker og må følgelig sies å ha feiret dagen i Bjørnstjerne Bjørnssons ånd. Ved et busskur i Dushanbes hovedgate møtte vi tre unge, dresskledde gutter som delte ut utkast til den nye konstitusjonen med brede smil.

Tre skritt mot diktatur

I dag, søndag 22.mai skal Tadjikistan stemme over sin nye grunnlov. En grunnlov som gjør at dette autoritære landet tar enda tre skritt nærmere diktaturets styreform: En av verdens mest lengstsittende presidenter, Emomali Rahmon, kan nå stille til valg på ubestemt tid. Etter 23 år og 185 dager ved makta kan det likevel tenkes at han får lyst til å leve livets glade pensjonsdager, og senker derfor for sikkerhets skyld valgbarhetsalder fra 35 til 30 år slik at hans nå 28 år gamle sønn blir valgbar ved neste valg. Til slutt vil han grunnlovsfeste ulovligheten av politiske parti med religiøs plattform, noe som i praksis betyr fortsatt ulovliggjøring av det største opposisjonspartiet IRP.

Frihet for alle, ikke for de få

Våre verdier om brorskap, likhet og frihet stod derfor i sterk kontrast til møtet med de smilende guttene på 17.mai. Disse ideene  som var grunnmuren for vår egen grunnlov, la fundamentet for det store norske fellesskapet. Et samfunnsfellesskap som stadig må fornyes og forsterkes, og der vi må gi rom for flere i det store norske “vi”. Like fullt en grunnlov som åpner for frihet for alle, ikke for de få.

 

 

14. januar 2011 var første gang gateprotester har ført til at den øverste lederen i et arabiske land har mistet makten. Jasminrevolusjonen i Tunisia banet veien for at Zine El Abidine Ben Ali måtte gå av etter 23 år som president. 26 år gamle Mohammed Bouazizi, unge kvinner og menn og sosiale medier var gnisten og bålet som stod bak.

tunisia3

Demokrati som falt

De nye demokratiske stemmene i Nord-Afrika falt i land etter land. I dag står Tunisia igjen som det siste håpet om at demokrati som idelogi kan lykkes i den arabiske verden. Men samtidig som demokratiet blomstret opp i Tunisia, bidro finanskrisen til at Europa sviktet sitt solidariske arbeid i landet. Demokratiets krefter i den arabiske verden ble langt på vei forlatt alene. Til tross for at udemokratiske krefter i dette landet kan bli en stor sikkerhetspolitisk trussel for europeiske land. Over halvparten av IS krigerne kommer herfra, og arbeidsledigheten er høy.

Nord-Afrikas håp

Utflyttede tunisere har flyttet hjem fra studier og arbeid som leger og advokater i Europa og USA. De kjemper en desperat kamp om å hjelpe demokratiet på fote. De gjør nybrottsarbeid – og mange spør seg hvordan de skal kunne bygge demokratiet på egen hånd uten noen å snakke med og støtte seg til fra andre demokratier.

tunisia4

Fredspris med store ringvirkninger

“Hvis demokratiet faller i Tunisia, frykter jeg at det er slutten på demokratiet i den arabiske verden”, sa president Moncef Marzouki, da jeg møtte han i Tunis i fjor sommer. “Det fins mange som har mistet troen på demokratiet i den arabiske verden. Etter den arabiske våren har det falt i land etter land. De er usikre på om demokrati som styreform kan fungere i vår verden. Hvis demokratiet faller her, vil disse stemmene få gjennomslag”.

Nettopp derfor er dagens fredspris ekstra viktig – den gir inspirasjon og oppmerksomhet til en demokratisk “suksess” som av de fleste vestlige land var blitt glemt. Den viser at demokrati i den arabiske verden er ønskelig og mulig. Fredsprisen til demokratiet, til å ville dra sammen, til å sette samfunnsutviklinga foran seg selv, til å bygge freden sammen med demokratiet – som er mer enn valg.

Gratulerer.

tunisia5

Ingrid Aune er ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Malvik ved årets kommunevalg. I dag jobber hun som sjef for samfunns- og myndighetskontakt i TrønderEnergi-konsernet. Kolleger beskriver henne som energisk, samarbeidsorientert og opptatt av å levere resultater. Hun setter spesielt stor pris på den sterke frivillighetskulturen i Malvik og på fritida finner du henne gjerne ved Stavsjøen eller på tur i Malvik-marka.

Malvik-patriot med solid politisk erfaring
Jeg har vært Malvik-patriot så lenge jeg kan huske. Malvik er en fantastisk kommune å vokse opp i, og Malvik-skolen og det rike fritidstilbudet gir store muligheter for resten av livet. Det er sterke fellesskap her i kommunen som gjør livet rikere.

Selv om jeg har bodd i Malvik mesteparten av livet, har jeg også studert og jobbet noen år utenfor kommunen og politikken. Det tror jeg gir nyttige perspektiver. Jeg har høyere utdanning i samfunnsøkonomi, juss og internasjonal politikk fra Frankrike, Kina, Universitetet i Oslo og mastergrad fra USA, og har jobbet i ulike lederstillinger i Oslo noen år etterpå. Under Stoltenberg-II regjeringen jobbet jeg i ledelsen i både Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet som politisk rådgiver for Espen Barth Eide. Etter det kom jeg hjem til Malvik igjen for å jobbe som sjef for samfunns- og myndighetskontakt i TrønderEnergi-konsernet. I dag jobber jeg med å skape verdier for Midt-Norge og bane vei for fornybarsamfunnet, blant annet gjennom å samarbeide med ordførere og rådmenn fra hele regionen.

Personen
Noen av de som har bedt meg stille som ordførerkandidat omtaler meg som en blid og hyggelig dame, og en ekte Malvik-patriot med solid politisk erfaring. Venner vil si at jeg omtenksom og veldig sosial. Selv vil jeg nok måtte innrømme at jeg er en skikkelig fag-nerd som er oppriktig glad i og nysgjerrig på mennesker. Jeg tror vi kan få til mer hvis vi setter oss høye mål: De som setter seg høyere mål vil mer, og de som vil mer får gjerne til mer. Uten det engasjementet jeg har erfart i Malvik ville jeg aldri kunne gjort det jeg har gjort så langt i livet. Min erfaring og engasjement håper jeg å kunne bruke for å skape muligheter for flere. Jeg har en sterk tro på malvikingene og den framtida vi kan bygge.

Politikken
Jeg vil jobbe for at alle barnefamilier skal glede seg over å bygge framtida si i Malvik, derfor vil jeg heller bygge to nye ungdomsskoler i Hommelvik og på Vikhammer framfor å bruke pengene på skattekutt. Gjennom kunnskap og engasjement vil jeg være med å videreutvikle landets beste eldreomsorg slik at det er godt å bo i Malvik hele livet. Vi trenger større stabilitet i hverdagen for de eldre og for dem som jobber i eldreomsorgen, derfor har Malvik Arbeiderparti som mål å halvere antallet ufrivillig deltidsansatte i omsorgen. For meg er det ekstra viktig å ivareta fellesskapsverdiene og arbeidstakerrettighetene våre i dette valget ettersom vi har en Høyre/Frp-regjering som velger skattekutt til de som har mest fra før framfor velferd i Malvik.

Framtida er mulig hver dag. Men noen må sikre at den blir til. Jeg håper du vil bruke stemmen din sammen med min i kommunevalget.

 

ingrid aune

Ufrivillig deltid

Ufrivillig deltid er ett av arbeidslivets største problemer. Et stort antall arbeidstakere, særlig kvinner, jobber mindre enn de ønsker, tjener mindre enn de trenger og er avhengig av hva som måtte dukke opp av jobbvakter. Dette kan gå ut over helse, familieliv og personlig frihet. I Malvik kommune er det nå totalt 93 ansatte som er registrert som arbeidstakere med ufrivillig deltidsstilling. Det er unødvendig mange.

Barn og eldre først

Pleie- og omsorgssektoren står overfor store rekrutteringsutfordringer i årene framover, og antallet eldre blir større. Det er ikke mulig å opprettholde dagens kvalitet i omsorgen uten en radikal økning blant unge som søker seg til helse- og sosialfag. En hverdag preget av små prosentstillinger der man må «jakte» på ekstravakter for å få for eksempel familieøkonomien til å gå rundt er et dårlig virkemiddel for å få flere unge inn i pleie og omsorg. Av den grunn blir det enda viktigere å kunne tilby de hele, faste stillinger med en anstendig lønn.

Størst andel deltidsansatte som ønsker større stillingsandeler er det innen helse også i Malvik. Hele 79 ansatte ønsker å arbeide mer enn det de gjør.  Deltidsansatte i barnehagene er den andre store gruppen som ønsker større stillingsandeler. Når vi vet hva kvalitet og kontinuitet betyr for små barn og eldre som i hovedsak disse ansatte gruppene arbeider med, vil Malvik Arbeiderparti følge utviklingen av ufrivillig deltid nøye. Sist kommunestyremøte foreslo vi nye tiltak for å redusere antall ufrivillig deltidsansatte i Malvik kommune.

 

Arbeiderpartiet tar kampen

Vi har tidligere gitt rådmannen i oppdrag å skaffe en oversikt over omfanget av ufrivillig deltid. Denne ble presentert 15. juni 2015. 93 ansatte i kommunen er nå registrert i en “Stillingsbank” med ønske om større stillingsandeler. Malvik Arbeiderparti vil arbeide aktivt for en reduksjon av antallet ufrivillig deltidsansatte. Vi har bedt rådmannen om å rapportere på utviklingen av heltidsstillinger og økte stillingsandeler tre ganger i året. Da reduksjon av ufrivillig deltid krevet et kontinuerlig arbeid.

I det siste kommunestyremøtet før sommeren fremmet Arbeiderpartiet ved Randi Hansen forslag om at Kommunestyre i tillegg holdes halvårlig orientert om hvilke tiltak det arbeides med for å redusere og helst unngå ufrivillig deltid.

Arbeidet med reduksjon av ufrivillig deltid krever langsiktig arbeid. Det blir interessant å følge utviklingen, hvordan dette arbeidet utvikles.

Med fremlagte opplysninger fra administrasjon er oppfordringen fra Malvik Arbeiderparti om aktivt å fremme en heltidskultur, og at deltid skal være unntak.

Arbeidslivet i kommunen skal være godt for alle.

Innlegget stod på trykk i MalvikBladet og er skrevet sammen med Randi Hansen.

Må sjekkes mot framføring.

Gratulerer med dagen!

***

Da mi bestemor vokst opp på 1920- og 30-tallet, va det stor arbeidsledighet i Norge. Det va større fattigdom og folk flest hadd veldig mye mindre enn det vi har i dag. Likevel sa Martin Tranmæl den gangen at vi skal stå med beina planta i norsk jord, men med blikket vendt utad.

Han som levd i ei tid der dem hadd så mye mindre enn oss, han løfta blikket.

1.mai – den internasjonale solidaritetsdagen – e også dagen for å minn oss sjøl på at vi å må løfte blikket.

Verden rundt oss – ved våre Schengengrensa – har eksplodert. I Syria. Libya. Irak. Jemen. Med menneska som dæ og mæ som blir skutt ut av livet på Gaza.

Og et gap mellom rike og fattige som aldri har vært så stort som no.

Den demokratiske våren har blitt til vinter i alle land bortsett fra ett: Tunisia. I Tunisia har dem holdt sitt første demokratiske valg. Unge, dyktige folk, som spør oss om hjelp te å sikre at demokratiet kan blomste, sånn at den nye generasjonen kan voks opp i fred og frihet sånn som oss.

Vi må still opp for dem.

Retten til å organisere sæ, ytre sæ, og på andre måta arbeid for et mer demokratisk samfunn e trua i verden idag. I land som Tunisia trues den i dag av fattigdom, lav økonomisk vekst, og for liten demokratisk utvikling. Vi som sitt her kan hjelpe fram organisasjonsfriheten i verden gjennom folkehjelpas 1.mai aksjon. Æ oppfordre alle om å bidra te den.

***

Organisasjonsfriheten blir utfordra i Norge i dag og.

Høyre og Frp regjeringa vil tvinge flere av oss te å jobb på søndagan i Malvik. Dem vil åpne for mer midlertidige ansettelsa. Og dem foreslår stadig ting som svekke arbeidstakerans rettigheta og frihet.

Sånn vil itj æ ha det verken for innbyggeran eller de ansatte i kommunen.

Det e klassisk høyrepolitikk.

Det gir mindre frihet, og mindre fellesskap.

Men vi veit at hvis vi står sammen, hvis vi får naboan vårres te å gå te valgurnan i september å stem med hjertet på valgdagen, så kan vi sammen sett en stopper for det i Malvik.

***

Organisasjonsfriheten innebære også et ansvar om å gjør et ærlig stykke arbeid for lokalsamfunnet vårres.

  • Sånn som vi har gjort de siste åran med å bygg opp Hommelvik og Vikhammer helsetun. På Vikhammer har dem allerede flytta inn i de nye omsorgsleilighetan, og i neste uke flytte beboeran på det gamle sykehjemmet på Grønberg inn i et nytt sykehjem i vika.
  • Herre e kanskje det største løftet vi nånn gang har gjort for eldreomsorgen i Malvik.
  • Vi har fått barneskole og nye Vidhaugen barnehage på Sveberg.
  • Jaggu har vi ikke også fått Bruket som gir rom for musikk og kultur – på kulturens premissa. Og vi har lagt te rette for frivilligheten i for eksempel idretten sånn at dem har kunna rusta opp anleggan på øya og på viksletta

1.mai handle i dag som før ikke bare om at man skal ha ei lønn å lev av, men også fritid med muligheta for familien sin, barnan sine, sine nærmeste.

Samtidig så e det et viktig slag som står i valget te høsten – om hvorvidt vi skal kunn sikre at det blir to nye ungdomsskola i vika og på vikhammer.

For hvis det e sånn, at ungdomman vårres ikke får den undervisninga som læreran ønske å gi dem fordi skolebyggan ikke e god nok – og det har vært sånn helt siden æ gikk på ungdomsskolen, og det fortsatt ikke e gjort nå med det, ja, så e ikke det godt nok. Det ska vi gjør nå med.

  • Og no ser riktignok æ kanskje ung ut, men når det bynne å bli 15-20 år siden og skolen fortsatt e den samme, ja, så e det på tide å gjør nå med det.
  • Og vi skal få te begge deler hvis Arbeiderpartiet vinn valget te høsten og æ blir ordfører

Æ tror på det æ, at dem som sett sæ høye mål, dem vil mer, og dem som vil mer, dem får også te mer.

***

Kjære Hommelvika,

Tenk at æ kan stå her i dag. Æ e ikke nån-og-femti år. Og æ e kvinne. Og allikavel va det nån av dokker som tenkt at hu der, hu vil vi at skal vær ordførerkandidaten vårres.

For ei som har vokst opp her i vika og lært at 1.mai e den største dagen i året – og som har songe Rampasangen i 1.mai-toget kvær gang æ ikke har hatt mulighet eller råa te å reis hjem – så e det med stor ydmykhet at æ står akurat her, på den her dagen, i akkurat den her kapasiteten.

Arbeidernes solidaritetsdag handle jo nettopp om kampen mot ideen om at det e «andre» som bestemme. Sosialdemokratiet e et oppgjør med ideen om at vi – kvinner – arbeidera – vanlige folk – at vi e tilskuera te ei utvikling utafor vårres egen kontroll. Nei, da en tidliger ordfører her i bygda, Johan Nygaardsvold bragte bedre tider, så va det jo nettopp fordi han kjempa for

  • Organisasjonsfrihet
  • At arbeideran også skull få medbestemmelse i arbeidshverdagen
  • Og at flere skull få en stemme i lokaldemokratiet

Gjennom sin deltakelse i fellesskapet skull den enkelte – arbeider – kvinne og mann – jente og gutt – kunn realisere sine muligheta. Målet va frihet: politisk og sosialt.

Virkemiddelet va blant anna arbeiderbevegelsen.

Og vårres markeringsdag 1. mai.

***

Det hende æ har møtt nån som ikke skjønne viktigheten av å delta på 1.mai. Nån av dem si at 1.mai har gått ut på dato

På plakatan i 1.maitoget i 1910 her i Hommelvika, så stod det

  • 8 timers arbeidsdag!
  • Fritt skolemateriell!
  • Egen lege!

Jammen e det ikke det samme vi kjempe for i år og i lokalvalgkampen: arbeidsrettigheta, en skole for alle, ikke bare for de få, og te og med kjempe vi fortsatt for å behold fastlegen vårres.

Så te dæm som mene 1.mai ikke e så viktig lenger, te dem vil æ si at det e det utsagnet der, som burde ha gått ut på dato.

Det er få ting som er så moderne, så fremtidsretta, så nødvendig, som å satse på gode fellesskapsløsninger.

Kjære alle sammen, gratulerer med dagen!