Å sette folk i fengsel for simpel vinningskriminalitet er mer kostbart enn å sikre dem et sikkerhetsnett gjennom velferdssamfunnet.
Fra 1990 til 2009 sparte New York omtrent 2 milliarder amerikanske dollar årlig i reduserte utgifter til innsatte i sine fengsler. Årsak: antall fengselsfugler var redusert med 28% på grunn av en ny strategi med mer politi i gatene, økt kartlegging av åpen kriminalitet, og større patruljerende politistyrke nattestid – når skuddepisoder foregår hyppigere i det store eplet.
Resultatet var i tillegg at selvmordsraten i byen gikk ned med hele 80%, antall ran med 83%, antall innbrudd med 86%.
Dette kan fremstå som paradoksalt i et land hvor det totale antall innsatte i løpet av de siste førti årene har skutt i været med vel 400%. Det er i dag mer enn svimlende 1,5 millioner fengslede i USA, mot bare 200 000 i 1971.
New Yorks kriminalpolitikk står som et udiskutabelt eksempel på at å møte et onde med gode, preventive tiltak fremfor etterskuddsvis straff lønner seg.
Et eksempel til etterfølgelse?
- Franklin Zimring, professor i jus ved Uni Berkley har nylig skrevet en bok om lessons learned fra New York i denne saken.
