Ingrid Aune, ordførerkandidat for Malvik Arbeiderparti.

Ingrid Aune er ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Malvik ved årets kommunevalg. I dag jobber hun som sjef for samfunns- og myndighetskontakt i TrønderEnergi-konsernet. Kolleger beskriver henne som energisk, samarbeidsorientert og opptatt av å levere resultater. Hun setter spesielt stor pris på den sterke frivillighetskulturen i Malvik og på fritida finner du henne gjerne ved Stavsjøen eller på tur i Malvik-marka.

Malvik-patriot med solid politisk erfaring
Jeg har vært Malvik-patriot så lenge jeg kan huske. Malvik er en fantastisk kommune å vokse opp i, og Malvik-skolen og det rike fritidstilbudet gir store muligheter for resten av livet. Det er sterke fellesskap her i kommunen som gjør livet rikere.

Selv om jeg har bodd i Malvik mesteparten av livet, har jeg også studert og jobbet noen år utenfor kommunen og politikken. Det tror jeg gir nyttige perspektiver. Jeg har høyere utdanning i samfunnsøkonomi, juss og internasjonal politikk fra Frankrike, Kina, Universitetet i Oslo og mastergrad fra USA, og har jobbet i ulike lederstillinger i Oslo noen år etterpå. Under Stoltenberg-II regjeringen jobbet jeg i ledelsen i både Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet som politisk rådgiver for Espen Barth Eide. Etter det kom jeg hjem til Malvik igjen for å jobbe som sjef for samfunns- og myndighetskontakt i TrønderEnergi-konsernet. I dag jobber jeg med å skape verdier for Midt-Norge og bane vei for fornybarsamfunnet, blant annet gjennom å samarbeide med ordførere og rådmenn fra hele regionen.

Personen
Noen av de som har bedt meg stille som ordførerkandidat omtaler meg som en blid og hyggelig dame, og en ekte Malvik-patriot med solid politisk erfaring. Venner vil si at jeg omtenksom og veldig sosial. Selv vil jeg nok måtte innrømme at jeg er en skikkelig fag-nerd som er oppriktig glad i og nysgjerrig på mennesker. Jeg tror vi kan få til mer hvis vi setter oss høye mål: De som setter seg høyere mål vil mer, og de som vil mer får gjerne til mer. Uten det engasjementet jeg har erfart i Malvik ville jeg aldri kunne gjort det jeg har gjort så langt i livet. Min erfaring og engasjement håper jeg å kunne bruke for å skape muligheter for flere. Jeg har en sterk tro på malvikingene og den framtida vi kan bygge.

Politikken
Jeg vil jobbe for at alle barnefamilier skal glede seg over å bygge framtida si i Malvik, derfor vil jeg heller bygge to nye ungdomsskoler i Hommelvik og på Vikhammer framfor å bruke pengene på skattekutt. Gjennom kunnskap og engasjement vil jeg være med å videreutvikle landets beste eldreomsorg slik at det er godt å bo i Malvik hele livet. Vi trenger større stabilitet i hverdagen for de eldre og for dem som jobber i eldreomsorgen, derfor har Malvik Arbeiderparti som mål å halvere antallet ufrivillig deltidsansatte i omsorgen. For meg er det ekstra viktig å ivareta fellesskapsverdiene og arbeidstakerrettighetene våre i dette valget ettersom vi har en Høyre/Frp-regjering som velger skattekutt til de som har mest fra før framfor velferd i Malvik.

Framtida er mulig hver dag. Men noen må sikre at den blir til. Jeg håper du vil bruke stemmen din sammen med min i kommunevalget.

 

Read Full Post »

Militær intervensjon i Syria

Innlegget er skrevet for Krigsoffiserers Landsforbund (KOL) og først publisert i deres medlemsblad Vårt Vern oktober 2013.

Krisen i Syria har aktualisert debatten om når det er greit å ty til militær makt i internasjonal politikk. Når vi er vitne til grove overgrep som dem vi har sett i Syria kan vi ikke stå som passive tilskuere. Vi må stå opp mot urett. Men med hvilke midler?

Over 100 000 drepte

Under den arabiske våren (2011) var det en rekke demonstrasjoner for demokrati og frihet også i Syria. Det som startet som fredelige protester mot Assad-regimets mange politiske fanger, begredelige menneskerettighetssituasjon og økte økonomiske forskjeller, var innen et år snudd til gjentatte brutale kamper mellom regimet og lokale opprørsgrupper. Verdenssamfunnet grep ikke inn.

Gjennom støttespillere i andre land har partene fått rikelig tilgang på våpen. Syria er en nær alliert av Iran og har sterke bånd til Russland. Den pågående krisen satte også en stopper for Syrias åpning mot vestlige land, og krisen har vært nok en utfordring for dialogen mellom Obama og Putin. Til nå har borgerkrigen tatt livet av over 100 000 mennesker, drevet 2 millioner på flukt og gjort at 4 millioner mennesker er internt fordrevne i sitt eget land.

Ønske om handling

21. august i år ble ytterligere 1429 mennesker drept i et kjemisk angrep utenfor den syriske hovedstaden i Damaskus. President Obama varslet at USAs røde linje var krysset, og at han var komfortabel med å gå til militære handlinger mot Syria for å gjøre det klart at brudd på forbudet mot bruk av kjemiske våpen ikke vil bli tolerert. Det ble vist til at en svekkelse av forbudet mot kjemiske våpen også ville svekke forbudet mot andre masseødeleggelsesvåpen (som atomvåpen i Iran).

I Norge har de som har støttet maktbruk i større grad begrunnet dette med moralske argumenter. Sentrale beslutningstakere har tatt til orde for maktbruk på tvers av folkeretten: uten FN-mandat.  Det har blitt vist til Rwanda og Kosovo og at prinsippet om ansvar for å beskytte (R2P) er et legitimt grunnlag for dette. Når det er snakk om å ty til politikkens ytterste, mest brutale, maktmiddel må vi anerkjenne at det er forskjell på disse konfliktene og den vi ser i Syria. R2P er så langt heller ikke en folkerettslig regel, og debatten må forankres i prinsippets egentlige innhold dersom det skal styrke gjennomføringen i praktisk politikk.

Regler for krig

Folkeretten er tydelig på at trusler om bruk av makt eller bruk av makt er forbudt, og stater kan ikke intervenere i andre staters interne anliggender. Militære aksjoner er kun legale virkemiddel dersom de brukes i selvforsvar eller dersom FNs sikkerhetsråd har autorisert maktbruk. Alle FNs 193 medlemsland har akseptert dette. (Det folkerettslige grunnlaget for maktbruk etter Natos artikkel 5 utgår direkte av dette, og Atlanterhavspakten har derfor også en eksplisitt henvisning til FN-paktens artikkel 51 om selvforsvarsrett).

Utover 1990-åra valgte FNs sikkerhetsråd å fortolke enkelte humanitære katastrofer som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet og kunne derfor autorisere bruk av militær makt med hjemmel i FN-paktens kapittel VII. Militær inngripen i det nordlige Irak (1991), Somalia (1992-93), Haiti (1994), Libya (2011) og Elfenbenskysten (2011) er eksempel på dette. Tanken var at verdenssamfunnet måtte ha rett til å gripe inn i andre staters interne anliggender ved grove forbrytelser mot menneskeheten, en humanitær intervensjon.

Ansvar for å beskytte

I 2005 ble FNs generalforsamling enig om at verdens stater har et «ansvar for å beskytte» mennesker som blir utsatt for grove overgrep som folkemord og krigsforbrytelser. Prinsippet om R2P sikrer moralsk legitimitet for å bruke militær makt i andre stater i eksepsjonelle tilfeller, samtidig som det legger føringer for tilfeldig maktbruk. Det er seks kriterier som ligger til grunn for at militær inngripen er i tråd med prinsippet om ansvar for å beskytte.

For det første må det være snakk om en rettferdig sak. Å stanse den blodsytelsen i Syria og må være en slik sak. I tillegg må det imidlertid være fremsatt et edelt motiv. Så langt har ikke maktbruk i Syria vært begrunnet med ønsket om å stoppe eller avverge menneskelig lidelse, men med nødvendigheten av å håndheve forbudet mot kjemiske våpen. Våpenet er ikke-diskriminerende, det skiller ikke mellom sivile og militære mål. Et tredje kriterie er at de militære aksjonene må ha gode utsikter for å lykkes med å bedre den humanitære situasjonen på bakken. I Kosovo hadde Nato en klar plan for maktbruken, og det var et målrettet angrep med rimelig sjanse for å lykkes med å stoppe ytterligere overgrep mot kosovoalbanerne. Når det gjelder Syria har det tvert i mot vært liten internasjonal vilje til å forplikte ressurser over lengre tid, heller ikke fra USAs side. «Særlig begrenset bombing» kan svekke Assad, men hva når krigen fortsetter? (10 år etter inntoget i Irak er vi igjen vitne til en krig som blusser opp: mer enn 4000 drepte siden april). Det har vært alt for liten diskusjon om hvilken oppfølging og hjelp som skal komme til befolkningen i Syria etter en eventuell bombing. Det er ikke gitt at militær maktbruk er riktig respons i enhver humanitær krise.

For det fjerde må maktbruken være nødvendig og proporsjonal. Folkerettsjuristen Charli Carpenter og organisasjonen Article 36 har her påpekt at når sivile havner i skuddlinjen ved bombing av befolkede områder strider maktbruken mot dette kriteriet. Videre må militær maktbruk være siste utvei. Så langt har Obama selv vist at det er mulighet for et diplomatisk spor. Under samtaler i Genève foreslo Russland for USA at Syria skulle legge sine kjemiske våpen under internasjonal kontroll for destruksjon. Det multilaterale sporet har gitt begge land nye rammer for samarbeid. Obama har unngått å sende soldater til nok en krig, og Putin har fått positiv tilbakemelding på det konstruktive bidraget. FNs fem vetomakter har i etterkant blitt enige om en resolusjon som skal sikre at dette skjer.

Til slutt er det bare FNs sikkerhetsråd som kan autorisere bruk av makt etter R2P. Det er ikke det samme som at det må være FN selv som skal gripe inn. FN er i så måte ikke mer enn det verdens stater gir organisasjonen av ressurser, og er avhengig av at FNs medlemsland stiller opp. (Det var nettopp medlemslandenes manglende vilje og passivitet som var problemet i Rwanda, og ikke at FNs sikkerhetsråd drøyde med å finne en løsning). Når det gjelder Syria har særlig Kina og Russland flere ganger blokkert Sikkerhetsrådsresolusjoner de har sett på som ubalanserte. FN-mandat sikrer større legitimitet for maktbruk enn det USA hadde i Irak (2003) eler Russland hadde i Georgia (2008). At vi har sett flere militære intervensjoner uten et eksplisitt FN-mandat har også bidratt til at Sikkerhetsrådet har blitt mer forsiktig med en utvidende tolkning av sitt mandat.

Felles regler

Når de humanitære krisene er verst, er det også viktigere å se nærmere på hva som er til det este for menneskene på bakken. Dersom velmente militære handlinger blir praktisert også når de ikke er i tråd med gjeldende normer og regler, blir det opp til den som intervenerer å bestemme om saken er god nok. Dette vil på sikt undergrave selve grunnmuren i dagens internasjonale rettsorden og den fredelige utviklingen den har bidratt til.

Folkerettens regler om maktbruk er strenge av en enkelt grunn: det fins stadig stater som utnytter smutthull for å dekke over aggresjon eller annen politisk agenda. En moralsk forståelse om at det er riktig å gjøre noe betyr ikke at alle virkemidler er riktig å bruke.

Read Full Post »

Mye står på spill

750 000 nordmenn lurer fortsatt på hva de skal stemme på valgdagen. Også til Samfunnshuset på Vikhammer og til gymsalen i Hommelvika vil det gå malvikinger som ennå er usikre. Betyr det egentlig så mye da? – Hvis man skifter regjering eller lar være å stemme?

For Malvik vil stortingsvalget være avgjørende for hvilken retning vi skal gå som lokalsamfunn. Noe av det som gjør at Malvik er et så godt sted å bo er at kommunen har mange felles møteplasser og arenaer der vi blir kjent med hverandre. Det gjør at vi blir flinkere til å ta vare på hverandre, se hverandre og at «alle kjenner alle». Enten det er at vi møtes på fotballbanen på Vikhammer, på butikken eller for å se Carl Halck i ny form. – Og hvis vi ikke får vært der selv, kan vi likevel ta del i samtalen om forrige ukes hendelser. Gjennom naboens fortellinger eller Malvik Bladets reportasjer. Det gjør det trygt og varmt i Malvik.

Lokalavisa er viktig, som meningskanal og for å bygge lokalt fellesskap. Den gir identitet og tilhørighet – og noe å snakke om når vi møtes. Også i køa i valglokalet på mandag. Da er det viktig å huske at stortingsvalget også betyr noe for dette. En viktig del av Høyre og Frps «nye løsninger» er dramatiske kutt i pressestøtta. Hvis de får ta en halv million fra Malvik Bladet, får malvikingene ei dårligere lokalavis. Er det det vi vil?

En stemme til Arbeiderpartiet og Trond Giske i valget er for eksempel en stemme til 42 nye arbeidsplasser innenfor helse og omsorg i Malvik. Det vil bety en sterk satsning på eldreomsorg i kommunen, og en fortsatt stø kurs mot lavere arbeidsledighet. Det står i sterk kontrast til retningen Høyre og Frp vil gå: med skattekutt til de rikeste i Norge.

Høyre ønsker i tillegg en såkalt «omfordeling» av fellesskapets skatteinntekter, som fører til at Malvik kommune vil få 9,508 millioner mindre å rutte med. Det vil ramme helsetilbudet og tilbudet i skolene våre sterkt.

Arbeiderpartiet vil forsvare velferdsgodene vi har. Flere av dem står på spill i dette valget. Også pappapermisjonen som sikrer pappaer mer tid alene sammen med barna når de er små, som stortingskandidatene til Høyre i Sør-Trøndelag vil fjerne. Det er viktig for hele familien, og det er bra for likestillinga i arbeidslivet. Aller viktigst gir det også barna mulighet til å bli bedre kjent med pappa.

Valget handler om mange viktige enkeltsaker. Som gode felles møteplasser og muligheten til å dele dem med hverandre. Som flere stillinger til pleie og omsorg for de eldre i kommunen, og penger nok til å ha en innholdsrik skolehverdag. Som et sterkt forsvar av velferdsgoder som pappapermisjon. Men det handler også om hvilken retning vi skal gå i.  Noen partier går til valg på å gi mer til de som har mest. For Arbeiderpartiet er det viktigere at vi klarer å bygge et samfunn som er best mulig for flest mulig. Din stemme er avgjørende. Bruk den klokt.

Innlegget stod på trykk i lokalavisen Malvik Bladet i Sør-Trøndelag. Siste lørdag før valget 2013.

Read Full Post »

Makt for menn?

Innlegget ble publisert på MadDam.no 13.februar 2013.

Vi har nådd langt i likestillingsarbeidet i Norge. Gode barnehageordninger og delt fødselspermisjon har vært viktige deler av dette. Likevel anerkjennes ikke kvinner som likeverdige når det kommer til forsvar av landet vårt. Vernepliktsordningen som vi har i dag bidrar til at en av samfunnets fremste maktinstitusjoner forblir dominert av menn, og at kvinner ikke får de samme reelle karrieremulighetene i Forsvaret som den mannlige halvdelen av befolkningen. Likestilt verneplikt vil gi det Forsvaret trenger og det samfunnet vi vil ha.

Verneplikt og førstegangstjeneste er ikke det samme

Grunnloven paragraf 109 slår ettertrykkelig fast at «enhver statens borger» er like forpliktet til å verne om sitt fedreland, «uten hensyn til fødsel eller formue». Likevel er kvinner ikke anerkjent som vernepliktige i den gjeldende vernepliktsloven.

Likestilt verneplikt, eller kjønnsnøytral verneplikt som det ofte kalles, betyr ikke at alle kvinner skal inn i Forsvaret eller at antallet som skal inn i Forsvaret skal økes. Her bør fortsatt Forsvarets behov være det som teller mest. Selv om det i hvert årskull er vel 30 000 vernepliktige gutter, gjennomførte bare 7000 førstegangstjenesten i 2011. Slik vil det også være for jentene: i praksis er de mest motiverte med rette kvalifikasjoner som kalles inn. Likestilt verneplikt vil medføre at jenter stilles overfor de samme valg og muligheter som guttene når det gjelder tjeneste i Forsvaret. Og det vil innebære at kvinneandelen blant dem som skal inn i førstegangstjeneste økes.

 

Radikal kjønnskvotering av menn

Dagens vernepliktsordning fungerer som radikal kjønnskvotering av menn til en allerede mannsdominert arbeidsplass. Hovedrekrutteringsbasen til Forsvaret er dem som har avtjent førstegangstjeneste, og 91% av disse er menn (2011).

Inngangsbilletten til førstegangstjenesten for de fleste er verneplikten. I tillegg kan jenter som er særlig motiverte melde seg til tjeneste og derigjennom gjennomføre førstegangstjeneste og eventuelle videre arbeidsmuligheter i Forsvaret, men de er aldri vernepliktige.

Siden 2010 har det vært sesjonsplikt for begge kjønn, men kvinneandelen i førstegangstjenesten ligger fortsatt under 10%. Dagens internettbaserte sesjonsordning legger ikke til rette for at jenter skal kunne komme i kontakt med Forsvaret. Den internettbaserte sesjonen (del 1) er et spørreskjema på nett som ikke krever at den som svarer skal sette seg inn i hva Forsvaret er. Dermed når ikke Forsvaret opp som et reelt alternativ, og resultatet er at den skjeve kjønnsbalansen biter seg fast.

Etterspurt kompetanse og økt legitimitet

Forsvaret i dag handler ikke lenger først og fremst om å «løpe raskt og bære tungt», men i mye større grad om høyt kompetansenivå, mange spesialiseringer og om å håndtere avansert materiell og utstyr. Jenter og gutter har like gode forutsetninger for dette. For å rekruttere de beste hodene trenger Forsvaret å nå ut til 100% av befolkningen, ikke bare den mannlige halvdelen. Det handler om å finne den rette personen – gutt eller jente – til rett plass og riktig tjeneste.

Med likestilt verneplikt kan vi få et mer mangfoldig Forsvar, med en bredere forankring i befolkningen. Det vil være viktig for at Forsvaret skal kunne tiltrekke seg den kompetansen som trengs, og for å gjøre Forsvaret bedre rustet for morgendagens oppdrag. Det er betegnende at de unge selv – representert ved de tillitsvalgte for de vernepliktige som avtjener førstegangstjeneste og de unge i politikken, så vel som arbeidstakerorganisasjoner i Forsvaret–aktivt ønsker dette mangfoldet velkommen.

Retningsvalget 2013

Denne våren går toget for å gjøre noe med et hvileskjær i likestillingskampen: stortingsmeldinga om personell- og kompetansereform i Forsvaret skal behandles og likestilt verneplikt blir et tema. Folkevalgte i alle de tre rødgrønne partiene har handlekraften som trengs foran årets valg. De bør vise den nå. Likestilt verneplikt vil gi det Forsvaret trenger, og det samfunnet vi vil ha. Tiden er overmoden.

Read Full Post »

Forsvaret er ikke et sosialtilbud

Av Ingrid Aune (Ap), politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet

Publisert i Fædrelandsvennen, 10. august 2012

Stortingsrepresentant Åse Michaelsen (Frp) er bekymret for at «et stadig mer feminisert samfunn kan føre til at enkelte menn føler seg voldsomt tilsidesatt». Hun mener flere menn derfor bør inn i militæret.

Både kvinner og menn har mye igjen for å gjennomføre førstegangstjenesten. Forsvaret er imidlertid ikke et sosialtilbud for å få skikk på det Michaelsen kaller «sinte unge menn». Tvert i mot er Forsvaret i dag en moderne, høyteknologisk organisasjon som stiller store krav til personellets kompetanse og personlige egenskaper. Og i motsetning til Michaelsen ønsker vi oss flere kvinner. Ikke fordi vi skal se oss blinde på et prinsipp om kjønnsbalanse, men fordi Forsvaret er mest tjent med en personellsammensetning som i størst mulig grad reflekterer samfunnet vi lever i. Det gjelder å lykkes i å rekruttere fra hele befolkningens talenter, uavhengig av kjønn, når vi skal bygge et forsvar for fremtida.

Michaelsen hevder at kun 1 av 10 menn «kommer inn i militæret». Det riktige tallet er at 1 av 4 menn blir kalt inn til førstegangstjenesten. Og det er Forsvarets behov som er dimensjonerende for inntaket, ikke hvor mange ungdommer som ville hatt godt av det.

Forsvarets oppgave er å forsvare Norges interesser og territorium. Ikke å redde unge menn fra et “feminisert samfunn”. Det er svært overraskende at en stortingsrepresentant er av den oppfatning.

Read Full Post »

New Yorks tryggeste tiår

Å sette folk i fengsel for simpel vinningskriminalitet er mer kostbart enn å sikre dem et sikkerhetsnett gjennom velferdssamfunnet.

Fra 1990 til 2009 sparte New York omtrent 2 milliarder amerikanske dollar årlig i reduserte utgifter til innsatte i sine fengsler. Årsak: antall fengselsfugler var redusert med 28% på grunn av en ny strategi med mer politi i gatene, økt kartlegging av åpen kriminalitet, og større patruljerende politistyrke nattestid – når skuddepisoder foregår hyppigere i det store eplet.

Resultatet var i tillegg at selvmordsraten i byen gikk ned med hele 80%, antall ran med 83%, antall innbrudd med 86%.

Dette kan fremstå som paradoksalt i et land hvor det totale antall innsatte i løpet av de siste førti årene har skutt i været med vel 400%. Det er i dag mer enn svimlende 1,5 millioner fengslede i USA, mot bare 200 000 i 1971.

New Yorks kriminalpolitikk står som et udiskutabelt eksempel på at å møte et onde med gode, preventive tiltak fremfor etterskuddsvis straff lønner seg.

Et eksempel til etterfølgelse?

• Franklin Zimring, professor i jus ved Uni Berkley har nylig skrevet en bok om lessons learned fra New York i denne saken.

Read Full Post »

Krise i Iran og høyere oljepriser – fortjeneste for oljeprodusenten Russland

Wall Street Journal kalte det  “An Embargi and a Boon” da de i dag omtalte Russlands økte inntekter som følger av urolighetene i Iran og de økte oljeprisene som følger av dem.

Siden Irans atomutviklingsprogram ble startet i høst har spenningen i internasjonal politikk fått konsekvenser for russernes politiske valuta. Siden da har urolighetene i Iran bidratt til en rekke debatter i FNs sikkerhetsråd og høyere oljepriser. Russland har tatt Iran i forsvar i sikkerhetsrådet, men har mye å tjene på fortsatt høye oljepriser. Hvis Iran gjennomfører truselen om å kutte forsyningen av olje til seks europeiske land, eller EU gjennomfører oljeembargo mot Iran i sommer, vil det være behov for alternative oljeforsyninger til Europa. Russland står i en gunstig geografisk situasjon til å levere disse.

Oljerørledninger i øst og vest

Russland er i dag verdens største oljeprodusent, og vil snart ha oljerørledninger som strekker seg til Kina i Øst og Europa i vest. Landet eksporterer over 7 millioner fat olje per dag, og kan dermed bidra til å forsyne de 500 000 fatene med olje som Iran i dag leverer til Europa. Økte oljepriser vil imidlertid også være en del av reslutatet hvis Iran som en av verdens største oljeprodusenter stanser sine forsyninger til Italia, Spania, Frankrike, Nederland, Hellas og Portugal, slik som de truet med tidligere denne uken.

Høyere oljepriser gir politisk oppslutning for Putin

Når Iran, som produserer vel 5% av verdens olje, reduserer sin oljeproduksjon bidrar knappheten på råvaren til høyere oljepriser. Artikkelen i Wall Street Journal anslår at Russland i løpet av de siste månedene har håvet inn mellom 35-115 millioner dollar ekstra hver eneste dag siden konflikten over Irans atomprogram tilspisset seg. De høye oljeinntektene har medført ekstra skatteinntekter, lavere inflasjon og dermed et godt valgkampkort for statsminister Vladimir Putin som snart skal ta gjenvalg som Russlands president.

Read Full Post »

#Twitterblackout

”Twitter starts deleting tweets, I stop posting tweets”.

Det har vært en forsterket debatt om ytringsfrihet i Norge de siste par årene. Debatten tilspisset seg rundt Muhammed-karikaturene og har for alvor økt i intensitet etter terrorangrepene 22.juli.

Ytringsfriheten er under angrep fra flere hold. Det er ikke folkevalgte, eller demokratiet alene som avgjør hvordan ytringsfrihetens prinsipp praktiseres. Store amerikanske selskaper, (Google, Facebook og nå senest Twitter), har tidligere tatt aktivt til orde for ytringsfriheten, men har senere begynt å fire på prinsippene slik at de kan hente profitt i nye markeder internasjonalt.

Konsekvensene kan være uante – Wall Street Journals journalist Amir Efrati viser blant annet til at det var Twitter og andre sosiale medier som var kjernen i å organisere protestene og revolusjonen i Egypt i fjor. Hvordan kan man vite at det ikke er nettopp slike tweets som blir sensurert i nye markeder?

Hvor vil grensen gå for hva Twitter Inc. går med på å sortere ut dersom ”an authorized entity” spør om det?

Read Full Post »

Mine helter

Jeg har lenge visst at besteforeldrene mine har vært mine helter. Også i kampen for demokratiet. 70- og 80-åringene stemmer oftere ved valg enn andre nordmenn.

I dag våknet jeg imidlertid også til nyheten om at det var en stor økning i valgdeltakelsen i lokalvalget i fjor – blant de unge. 13% flere av førstegangsvelgerne og forsøksvelgerne  tok til orde for folkestyret da de gikk til stemmeurnene høsten 2011.

Hurra for dem! I dag er dere mine helter. Dere viste oss! 🙂

***

Nyheten kom i form av en kronikk i Dagbladet i dag, skrevet av forskere ved instituttt for samfunnsforskning.

Read Full Post »

Ny rekord

Det er mye rart som deles på sosiale medier. Og mye flott også. Heldigvis.

16. desember i fjor slapp Martin Mulholland, (barndomsvenn og min medsammensvorne tillitsvalgt i 1. klasse) en minnesang for Christopher Johansen Perreau som falt i kampen for det han trodde på på Utøya. Det er en personlig låt med mye kraft.

Aldri før har én lenke blitt delt av så mange i min sosiale medier nett krets.

“Uansett kor du drar” kan lyttes til på www.martinmulholland.bandcamp.com.

Kjøp den der, inntektene går uavkortet til Norsk Folkehjelps prosjekt “Ungdom Skaper Forandring” i Palestina.

*** *** ***

6 måneder, 6 bloggposter, *ingen tomme løfter*

Read Full Post »