Feeds:
Posts
Comments

Posts Tagged ‘Stortinget’

Et likestilt samfunn gjør ikke forskjell på folk på grunn av det kjønnet de er født med. Det er urimelig at norske kvinner i dag, etter 100 år med like borgerrettigheter, ikke anerkjennes som likeverdige når det kommer til forsvar av landet vårt. Tiden er overmoden for likestilt verneplikt i Norge.

Forsvaret har de siste årene endret seg dramatisk. Dagens Forsvar handler ikke først og fremst om å «løpe raskt og bære tungt», men i større grad om høyt kompetansenivå og spesialiserte oppgaver. Jenter og gutter har like gode forutsetninger for dette. Dagens verneplikt bidrar imidlertid til radikal kjønnskvotering av menn til en allerede mannsdominert arbeidsplass.

I dag er det bare 9% kvinner som gjennomfører førstegangstjenesten, som er hovedrekrutteringsbasen til Forsvaret. Det er for lite i en av samfunnets fremste maktinstitusjoner. Likestilt verneplikt vil ikke innebære at alle kvinner skal inn i førstegangstjeneste, men at kvinneandelen økes. Med lik verneplikt uansett kjønn vil jenter og gutter stå overfor de samme reelle valg og muligheter for å gå inn i Forsvaret. Dagens internettbaserte sesjonsordning legger ikke godt nok til rette for dette.

FMS FoS

Foto: Torstein Liene / Forsvarets Mediasenter

Kunnskaper, holdninger og verdier fra hele befolkningen vil gi et moderne, og mangfoldig Forsvar med sterkere folkelig forankring. Vi har ikke råd til at halvparten av norsk ungdom ikke skal kunne brukes i Forsvaret. Større rekruttering også blant jentene vil stille Forsvaret bedre rustet til å løse sine oppdrag.

***

Innlegget stod på trykk i Aftenposten 14. februar. Et kortere innlegg med samme tittel ble trykt i Stavanger Aftenblad 16.februar 2013.

Har også skrevet om temaet for MadDam.

***

Advertisements

Read Full Post »

Av Ingrid Aune (Ap), politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet

Publisert i Fædrelandsvennen, 10. august 2012

Stortingsrepresentant Åse Michaelsen (Frp) er bekymret for at «et stadig mer feminisert samfunn kan føre til at enkelte menn føler seg voldsomt tilsidesatt». Hun mener flere menn derfor bør inn i militæret.

Både kvinner og menn har mye igjen for å gjennomføre førstegangstjenesten. Forsvaret er imidlertid ikke et sosialtilbud for å få skikk på det Michaelsen kaller «sinte unge menn». Tvert i mot er Forsvaret i dag en moderne, høyteknologisk organisasjon som stiller store krav til personellets kompetanse og personlige egenskaper. Og i motsetning til Michaelsen ønsker vi oss flere kvinner. Ikke fordi vi skal se oss blinde på et prinsipp om kjønnsbalanse, men fordi Forsvaret er mest tjent med en personellsammensetning som i størst mulig grad reflekterer samfunnet vi lever i. Det gjelder å lykkes i å rekruttere fra hele befolkningens talenter, uavhengig av kjønn, når vi skal bygge et forsvar for fremtida.

Michaelsen hevder at kun 1 av 10 menn «kommer inn i militæret». Det riktige tallet er at 1 av 4 menn blir kalt inn til førstegangstjenesten. Og det er Forsvarets behov som er dimensjonerende for inntaket, ikke hvor mange ungdommer som ville hatt godt av det.

Forsvarets oppgave er å forsvare Norges interesser og territorium. Ikke å redde unge menn fra et “feminisert samfunn”. Det er svært overraskende at en stortingsrepresentant er av den oppfatning.

Read Full Post »

Gode venner,

1. mai e en dag som ligg mitt hjerte nær.

I dag markere vi at det ikke alltid har vært like muligheta for folket i landet vårt, men at vi kan klar alt så leng vi står i lag.

Henrik Wergeland va blant dem som reist kampen for religiøs toleranse, likeverd og frihet gjennom kunnskap. Fremfor alt appellerte han til medmenneskelighet og solidaritet.

Det e nettopp det 1. mai handle om: 1.mai e en dag vi skal stå sammen.

***

Arbeiderbevegelsens historie er først og fremst historien om internasjonal solidaritet. Dem som stod midt oppe i en hard historisk kamp for rettigheta her hjemme va dem første til å si at kampen ikke stanse ved våre grensa. Dem som hadd mer enn nok å stri med, – dem løfta blikket.

Martin Tranmæl sa det sånn: ”Vi skal ha beina planta i norsk jord, men ansiktet vendt utad”.

– Vår største styrke e den globale bevegelsen vi tilhøre. Vi fins i alle land.

***

For et års tid siden besøkt æ SPLM. Det er Arbeiderpartiets søsterparti i Sudan. Da snakka vi om kordan vi kan jobbe sammen for rettferdighet og ei bedre fremtid på en fredelig og demokratisk måte.

For to uka siden gikk SPLM til valg. For første gang siden æ ble født.

Seinest i forrige uke snakka æ med en av mine venner i Sør- Sudan. Han ba mæ hils og si takk for støtten dem hadd fått.

***                                                                                                                                                

Arbeiderbevegesen og Norsk Folkehjelp har vært i Sudan i snart 25 år. De første 20åran va det krig, og befolkninga utsto alle mulige lidelsa. Sult. Tap av familie. Flukt. Bombing og krigshandlinga av alle slag. Vi tok tidlig parti for den svake part i Sør-Sudan.

De siste fem åran har det vær fred i Sør-Sudan. For folk i sør har det betydd alt.  Det har bidratt til håp. Og mot.  – Håp om en fremtid i frihet og fred.  Og mot til å drømme om et demokratisk samfunn.

For første gang får barn gå på skolen i Sør-Sudan. For første gang bygges det veia og hus. For første gang dyrkes det igjen jord som gir mat, der hvor landmina e rydda bort.

Æ har møtt ungdom i Sør-Sudan som ikke kunn les og skriv. Sterke kvinna som imponert! Dem står på barikadan for ei bedre fremtid. Vi må stå sammen med dem.

I januar neste år skal folk i sør stemme igjen. Da skal dem avgjør om sør-Sudan skal bli et uavhengig og nytt afrikansk land. Alle tegn tyde på at dem vil gå den veien. Vil dem bli respektert, – eller vil dem bli kasta ut i maktkampens elendighet enda en gang?

Uten oss, står dem alene. Et kamprop e bare en stemme. Men et kamprop i fellesskap e en politisk kraft. Norge og befolkninga i Sør-Sudan har en sterk felles historie. Æ vil ikke vær den som si at vi har gitt dem opp. Vi har tvert i mot et særlig ansvar for å stille opp i tida fremover. Ikke bare med bistand, men med politisk støtte. Uten oss, går dem alene.

En av arbeiderbevegelsens beste egenskapa e å være utålmodig. Utålmodig etter endring. Vi må sett oss noen mål som kanskje kan virk
litt urealistisk, – men som like fullt er målet. Sånn nådd vi målet om et internasjonalt forbud mot klasevåpen. Og sånn vinn vi kampen for et sterkere FN. Fordi dem som har store mål vil mer, og dem kjem også fram til målet raskere.

Internasjonal solidaritet handle om mer enn nestekjærlighet. Det handle om å stå sammen.

***

Æ høre om dem som  si at 1.mai har utspilt sin rolle. Men vårt svar står klart: Så lenge det fins barn i Norge som e fattig – treng vi 1.mai. Så lenge noen er arbeidsledig – treng vi 1.mai. Så lenge folket i Sør Sudan leve i usikkerhet og kjempe for ei bedre fremtid- treng vi 1.mai. Kort og godt; Så lenge det fins urettferdighet så treng vi 1.mai.

Det viktigste budskapet i dag – på arbeidernes internasjonale solidaritetsdag– må derfor vær at vår neste store oppgave ligg i å ikke vær oss selv nok.

Arbeiderbevegelsen- vi – må ikke svikte, men sørge for at kampen for solidaritet også i andre land blir hørt.

Den sosialdemokratiske drømmen om et bedre samfunn stoppe ikke her, men veien frem e lang å gå. Noen må gå foran. Henrik Wergeland sa fra der andre lot vær. No e det opp til hver enkelt av oss å følge på.

***

Kjære venner, gå ut i den her 1.mai dagen. Gå-i-tog. Støtt dem som ber om din solidaritet.

Og gode venner,

Gratulerer så mye med dagen!

Read Full Post »