Feeds:
Posts
Comments

Posts Tagged ‘Forsvaret’

Et likestilt samfunn gjør ikke forskjell på folk på grunn av det kjønnet de er født med. Det er urimelig at norske kvinner i dag, etter 100 år med like borgerrettigheter, ikke anerkjennes som likeverdige når det kommer til forsvar av landet vårt. Tiden er overmoden for likestilt verneplikt i Norge.

Forsvaret har de siste årene endret seg dramatisk. Dagens Forsvar handler ikke først og fremst om å «løpe raskt og bære tungt», men i større grad om høyt kompetansenivå og spesialiserte oppgaver. Jenter og gutter har like gode forutsetninger for dette. Dagens verneplikt bidrar imidlertid til radikal kjønnskvotering av menn til en allerede mannsdominert arbeidsplass.

I dag er det bare 9% kvinner som gjennomfører førstegangstjenesten, som er hovedrekrutteringsbasen til Forsvaret. Det er for lite i en av samfunnets fremste maktinstitusjoner. Likestilt verneplikt vil ikke innebære at alle kvinner skal inn i førstegangstjeneste, men at kvinneandelen økes. Med lik verneplikt uansett kjønn vil jenter og gutter stå overfor de samme reelle valg og muligheter for å gå inn i Forsvaret. Dagens internettbaserte sesjonsordning legger ikke godt nok til rette for dette.

FMS FoS

Foto: Torstein Liene / Forsvarets Mediasenter

Kunnskaper, holdninger og verdier fra hele befolkningen vil gi et moderne, og mangfoldig Forsvar med sterkere folkelig forankring. Vi har ikke råd til at halvparten av norsk ungdom ikke skal kunne brukes i Forsvaret. Større rekruttering også blant jentene vil stille Forsvaret bedre rustet til å løse sine oppdrag.

***

Innlegget stod på trykk i Aftenposten 14. februar. Et kortere innlegg med samme tittel ble trykt i Stavanger Aftenblad 16.februar 2013.

Har også skrevet om temaet for MadDam.

***

Advertisements

Read Full Post »

Innlegget ble publisert på MadDam.no 13.februar 2013.

Vi har nådd langt i likestillingsarbeidet i Norge. Gode barnehageordninger og delt fødselspermisjon har vært viktige deler av dette. Likevel anerkjennes ikke kvinner som likeverdige når det kommer til forsvar av landet vårt. Vernepliktsordningen som vi har i dag bidrar til at en av samfunnets fremste maktinstitusjoner forblir dominert av menn, og at kvinner ikke får de samme reelle karrieremulighetene i Forsvaret som den mannlige halvdelen av befolkningen. Likestilt verneplikt vil gi det Forsvaret trenger og det samfunnet vi vil ha.

Verneplikt og førstegangstjeneste er ikke det samme

Grunnloven paragraf 109 slår ettertrykkelig fast at «enhver statens borger» er like forpliktet til å verne om sitt fedreland, «uten hensyn til fødsel eller formue». Likevel er kvinner ikke anerkjent som vernepliktige i den gjeldende vernepliktsloven.

Likestilt verneplikt, eller kjønnsnøytral verneplikt som det ofte kalles, betyr ikke at alle kvinner skal inn i Forsvaret eller at antallet som skal inn i Forsvaret skal økes. Her bør fortsatt Forsvarets behov være det som teller mest. Selv om det i hvert årskull er vel 30 000 vernepliktige gutter, gjennomførte bare 7000 førstegangstjenesten i 2011. Slik vil det også være for jentene: i praksis er de mest motiverte med rette kvalifikasjoner som kalles inn. Likestilt verneplikt vil medføre at jenter stilles overfor de samme valg og muligheter som guttene når det gjelder tjeneste i Forsvaret. Og det vil innebære at kvinneandelen blant dem som skal inn i førstegangstjeneste økes.

 

Radikal kjønnskvotering av menn

Dagens vernepliktsordning fungerer som radikal kjønnskvotering av menn til en allerede mannsdominert arbeidsplass. Hovedrekrutteringsbasen til Forsvaret er dem som har avtjent førstegangstjeneste, og 91% av disse er menn (2011).

Inngangsbilletten til førstegangstjenesten for de fleste er verneplikten. I tillegg kan jenter som er særlig motiverte melde seg til tjeneste og derigjennom gjennomføre førstegangstjeneste og eventuelle videre arbeidsmuligheter i Forsvaret, men de er aldri vernepliktige.

Siden 2010 har det vært sesjonsplikt for begge kjønn, men kvinneandelen i førstegangstjenesten ligger fortsatt under 10%. Dagens internettbaserte sesjonsordning legger ikke til rette for at jenter skal kunne komme i kontakt med Forsvaret. Den internettbaserte sesjonen (del 1) er et spørreskjema på nett som ikke krever at den som svarer skal sette seg inn i hva Forsvaret er. Dermed når ikke Forsvaret opp som et reelt alternativ, og resultatet er at den skjeve kjønnsbalansen biter seg fast.

Etterspurt kompetanse og økt legitimitet

Forsvaret i dag handler ikke lenger først og fremst om å «løpe raskt og bære tungt», men i mye større grad om høyt kompetansenivå, mange spesialiseringer og om å håndtere avansert materiell og utstyr. Jenter og gutter har like gode forutsetninger for dette. For å rekruttere de beste hodene trenger Forsvaret å nå ut til 100% av befolkningen, ikke bare den mannlige halvdelen. Det handler om å finne den rette personen – gutt eller jente – til rett plass og riktig tjeneste.

Med likestilt verneplikt kan vi få et mer mangfoldig Forsvar, med en bredere forankring i befolkningen. Det vil være viktig for at Forsvaret skal kunne tiltrekke seg den kompetansen som trengs, og for å gjøre Forsvaret bedre rustet for morgendagens oppdrag. Det er betegnende at de unge selv – representert ved de tillitsvalgte for de vernepliktige som avtjener førstegangstjeneste og de unge i politikken, så vel som arbeidstakerorganisasjoner i Forsvaret–aktivt ønsker dette mangfoldet velkommen.

Retningsvalget 2013

Denne våren går toget for å gjøre noe med et hvileskjær i likestillingskampen: stortingsmeldinga om personell- og kompetansereform i Forsvaret skal behandles og likestilt verneplikt blir et tema. Folkevalgte i alle de tre rødgrønne partiene har handlekraften som trengs foran årets valg. De bør vise den nå. Likestilt verneplikt vil gi det Forsvaret trenger, og det samfunnet vi vil ha. Tiden er overmoden.

FMS Likestilt verneplikt

Read Full Post »

Av Ingrid Aune (Ap), politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet

Publisert i Fædrelandsvennen, 10. august 2012

Stortingsrepresentant Åse Michaelsen (Frp) er bekymret for at «et stadig mer feminisert samfunn kan føre til at enkelte menn føler seg voldsomt tilsidesatt». Hun mener flere menn derfor bør inn i militæret.

Både kvinner og menn har mye igjen for å gjennomføre førstegangstjenesten. Forsvaret er imidlertid ikke et sosialtilbud for å få skikk på det Michaelsen kaller «sinte unge menn». Tvert i mot er Forsvaret i dag en moderne, høyteknologisk organisasjon som stiller store krav til personellets kompetanse og personlige egenskaper. Og i motsetning til Michaelsen ønsker vi oss flere kvinner. Ikke fordi vi skal se oss blinde på et prinsipp om kjønnsbalanse, men fordi Forsvaret er mest tjent med en personellsammensetning som i størst mulig grad reflekterer samfunnet vi lever i. Det gjelder å lykkes i å rekruttere fra hele befolkningens talenter, uavhengig av kjønn, når vi skal bygge et forsvar for fremtida.

Michaelsen hevder at kun 1 av 10 menn «kommer inn i militæret». Det riktige tallet er at 1 av 4 menn blir kalt inn til førstegangstjenesten. Og det er Forsvarets behov som er dimensjonerende for inntaket, ikke hvor mange ungdommer som ville hatt godt av det.

Forsvarets oppgave er å forsvare Norges interesser og territorium. Ikke å redde unge menn fra et “feminisert samfunn”. Det er svært overraskende at en stortingsrepresentant er av den oppfatning.

Read Full Post »

*** kronikken stod på trykk i Forsvarets Forum 3/2011 og er skrevet i samarbeid med Sylvia Rognvik***

Regjeringen har ytret at Norge skal tydeliggjøre sin innsats i FN også om nødvendig militært. Det er ikke bare i hæren det finnes ressurser som er etterspurt av FN i fredsoperasjoner. Dette løftet GiLs Luftmaktseminar opp på dagsorden på Luftkrigsskolen tidligere denne måneden. En av problemstillingene som ble tatt opp var ”hvor norske styrker kan bli satt inn i operasjoner i regi av FN i et globalt perspektiv?”, og ” hva kan eventuelt bli de utløsende faktorer?”.

Sør-Sudan –ny stat 9. juli.

Mye av arbeidet i FNs fredsbevarende operasjoner er i dag satt ut til fattige land. Norge har, med unntak av et års engasjement i Minurcat, ikke deltatt i FN-operasjoner de senere år, til tross for regjeringens løfter. Et mulig FN-engasjement i Sudan er i ferd med å utkrystallisere seg: 9. juli i år blir Sør-Sudan verdensferskeste stat og utfordringene står i kø.

188 000 av de rundt fire millioner fordrevne sudanere har allerede returnert og står nå fanget i grenseområdene mellom nord og sør, og det er uavklart hvordan fordeling av oljeforekomster, statsgjeld og statsborgerskap skal skje. Det verst tenkelige er en fragmentering av hele Sudan. Det vil bety en ytterligere humanitær katastrofe i en allerede skjør region.

Norge har et langt og dyptgående engasjement i Sudan og landet har lenge vært en av destørste mottakerne av norsk bistand. Den store utfordringen er å holde Sudan, både nord og sør, stabilt. Et norsk bidrag til FNs fredsbevarende styrker i Sudan vil være nødvendig. Hva vil så være de utløsende årsaker?

Politisk strategiske målsetninger

Regjeringen fremmer at deltagelse i internasjonale militære operasjoner styrker Norges egen sikkerhetspolitiske stilling, da det effektivt kombinerer egeninteresse og hjelp til andre. Norge har alt å tjene på å bidra til internasjonal fred og stabilitet gjennom å håndheve prinsippene i FN-pakten. Det er sikkerhetspolitisk viktig for Norge å bidra til å støtte opp under internasjonale institusjoner der små land også har en stemme.

I Sudan har Norge alle muligheter til å lykkes: Norge hadde en sentral rolle i fremforhandlingen av fredsavtalen mellom Nord og Sør i 2005, og har lenge vært aktivt til stede med humanitær bistand og politisk støtte, noe som gjør at vi kjenner forholdene i landet godt. Norge har vært i førersetet i Sudan lenge, og det er et sterkt ønske fra mange at dette engasjementet fortsetter.

En revitalisering av samarbeidet mellom Norge, Storbritannia og USA gjennom den såkalte ”troikaen” vil være naturlig etter løsrivelsen av Sør-Sudan. Den Afrikanske Union er ikke i stand til å skape fred i Sudan alene. Det internasjonale samfunn må på banen, og Norge kan spille en avgjørende rolle. Troikaen er dessuten en unik plattform for å styrke Norges samarbeid og dialog med Storbritannia og USA: våre viktigste allierte. Sudan har lenge stått høyt på Washingtons utenrikspolitiske agenda.

Forsvarets egeninteresse

Et norsk FN-bidrag i Sudan vil enn videre kunne samle støtte fra en bredde av venstre-høyreaksen i norsk politikk. Både fra de mange som har krevd et linjeskift fra NATO til FN- operasjoner, fra dem som ønsker et vitalt forsvar, og fra bredden av norske politiske og bistandsmiljø som lenge har hatt et sterkt hjerte for Sudan. Både soldater ute i felt, og Forsvarets budsjetter har alt å tjene på det.

Deltakelse i FNs fredsbevarende styrker i Sudan vil også gjøre norsk forsvarspersonell kvalifisert for internasjonalt rekrutterte stillinger i FN-systemet –stillinger som Forsvaret per i dag ikke blir rekruttert til nettopp fordi viikke har vært synlige i FN operasjoner.

Nedtrapping i Afghanistan vil være en betingelse for at Forsvaret skal ha ressurser og kapasitet til å støtte freden i Sudan. Ved å gå sammen med andre land og stille et team i operasjoner ute, som med Serbia i Minurcat, vil belastningen på lederelementet kunne reduseres. Det er nærliggende å vurdere et samarbeid med Serbia, eller med andre likesinnede nasjoner i en fremtidig fredsbevarende styrke til Sudan.

Alt ligger til rette for et norsk FN bidrag i Sudan. Det ligger i kjernen av Norges politiske strategiske målsetninger og det vil være i Forsvarets egeninteresse. Tematikken for årets Luftmaktseminar viser at Forsvaret selv er opptatt av norske bidrag i FN-operasjoner, og Sudan utpeker seg som et naturlig sted for et slikt bidrag.

Read Full Post »

Det vil være vanskelig å finne støtte til et nytt langvarig og kostnadstungt engasjement som Afghanistan. Blå bereter gir en helt annen gjengklang i norsk opinion.

***

Kronikken stod på trykk i Forsvarets forum 4/2010.

***

Norge bidrar i dag med et feltsykehus og et brønnborrelag til Minurcat, FNs fredsbevarende operasjon i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk. 156 norske soldater og sivilt personell er utplassert i Abéché på grensen til Darfur. Sykehuset er en såkalt «enabling force», en styrke som muliggjør FNs engasjement i regionen. Den norske standarden har vært avgjørende for at andre vestlige land har deltatt i oppdraget. En milepæl i så henseende har vært Serbias deltakelse. Det er første gang det nye demokratiske Serbia deltar ute i FN-oppdrag på denne måten. Samarbeidet med Norge står sentralt.

For kort tid siden fant norske geologer drikkevann i Iriba i det sørlige Sahara, nordøst i Tsjad. Funnet vil gi vann til 135 000 mennesker i 50 år fremover og betegnes av FN som banebrytende i hjelpearbeidet. Flere slike brønnprosjekter, som gir livsviktig håp til den lokale befolkningen, kan iverksettes. Det norske avdelingsbidraget har så langt vært en suksesshistorie.

Hvorfor FN?

FN er helt avhengig av at vestlige land som Norge stiller opp med styrker til sitt arbeid for internasjonal fred og sikkerhet. De norske styrkene besitter nødvendig kompetanse, trening og utstyr. Konsekvensen av at Norge trekker seg ut, er at FN kan bli stående uten tilstrekkelig medisinsk støttepersonell. Flere land har signalisert at de da vil trekke seg ut. Norge kan dermed sette arbeidet til hele det internasjonale engasjementet i fare. FN trenger Norge. Men det norske forsvaret har også alt å vinne på å delta i FN-operasjoner.

– Støtte til våre allierte
Innad i Forsvaret har hensynet til våre allierte, som USA, lenge gjort at fokus har blitt vendt mot Nato-oppdrag fremfor FN. For USA er det imidlertid på nytt et uttalt mål å delta i FN-operasjoner. Den utenrikspolitiske kursen har endret seg i retning av økt støtte til FN. Operasjonen i østlige Tsjad anses som betydningsfull fordi den også hjelper flyktninger fra Darfur – en av de mest tungtveiende utfordringene på USAs utenrikspolitiske agenda. Et fortsatt bidrag til FN i Tsjad fremstår derfor som en viktig del av en ny giv i den viktige vestlige støtten til FN.

– Gir viktig kompetanse
Det er viktig at Forsvaret lærer å kjenne andre typer konflikter enn Afghanistan. Det vil både forhindre en ensretting av Forsvarets kompetanse, og forbedre Forsvarets reaksjons- og omstillingsevne. Deltakelse i FN-operasjoner gir Forsvaret erfaring med å samarbeide med ulike land verden over og gjør Forsvaret bedre rustet til å møte morgendagens sikkerhetspolitiske bilde.

– Støtte i opinionen
Å delta i FNs arbeid for internasjonal fred og sikkerhet er noe som klinger godt i ørene på den norske opinionen. Aktiv deltakelse i FNs fredsbevarende operasjoner oppfattes som meningsfullt og er i tråd med oppfattelsen av Norge som fredsnasjon. Det gir stolte soldater, øker moralen og kan styrke rekrutteringen til det norske forsvar.

Deltakelse i FN-operasjoner er også viktig for norsk identitetsbygging og engasjement for norsk aktivitet internasjonalt. Den norske FN-deltakelsen i Libanon var for eksempel viktig for vår forståelse av konflikten i Midtøsten. Med positiv anseelse i opinionen kommer også økt politisk støtte, legitimitet og økonomiske ressurser.

I norsk interesse

Uttrekning fra FN-operasjoner i en kritisk fase som den Minurcat nå er i, gir en bismak på et ellers godt arbeid. Brorparten av kostnadene til bidraget går til logistikk, og det er FN som bærer logistikkostnadene ved skifte av avdelingsbidrag. Det er lite kostnadseffektivt å etablere et helt nytt sykehus for bare noen få måneder av gangen. Å være en av FNs viktigste bidragsytere gir ikke fullmakt til å sløse.

Som lite land har vi et særlig ansvar for å jobbe for diplomati og fredelig konfliktløsning. I en verden der disse prinsippene stadig utfordres, er det desto viktigere at vi deltar aktivt i FNs fredsoperasjoner. Vi har rett og slett ikke råd til å la være.

Norge har en viktigere rolle i Tsjad enn i Afghanistan. Det norske bidraget er nødvendig for hele operasjonen i Tsjad. Forsvaret burde vært dets fremste forkjemper.

Read Full Post »