Regjeringen må snu: Vi må forlenge Norges eneste FN-engasjement. FNs fredsbevarende operasjon i Tsjad beskytter sårbare sivile i et svært ustabilt område. Trekker Norge seg ut nå, vil FNs arbeid settes på spill.
Banebrytende hjelpearbeid
Det norske bidraget til FNs fredsbevarende operasjon MINURCAT i Tsjad har så langt vært en suksesshistorie.
FN er der for å beskytte de sivile i et område med nærmere 300 000 flyktninger fra Darfur og den Sentralafrikanske Republikk, samt 180 000 internt fordrevne etter borgerkrigen i østlige Tsjad. Norge bidrar med et feltsykehus og et brønnborrelag, begge kritiske for FNs arbeid.
Sykehuset skal behandle FNs eget personell, og er avgjørende for at andre FN-land deltar i operasjonen. Ved å sikre den humanitære tilstanden kan vi bidra til en bedre fremtid for befolkningen og til å hindre fremtidige krigsutbrudd i regionen.
Tidligere denne uken ble en ny brønn åpnet i Iriba i Tsjad. Brønnen var bygget av den norske brønnborreenheten og vil gi vann til befolkningen i 50 år fremover. Det er unikt, og banebrytende i hjelpearbeidet å finne drikkevann i denne delen av Sahara. Flere slike brønnprosjekter, som gir livsviktig håp til den lokale befolkningen, kan iverksettes.
Brutte løfter?
Regjeringen har imidlertid sagt at Norge vil trekke seg ut av Tsjad i mai i år av budsjettshensyn. Afghanistan-operasjonen tar allerede det meste av forsvarets ressurser. Soria Moria slo derimot fast at FN skulle prioriteres.
Begrunnelsen vitner om mangelfull politisk forståelse. Å forlenge oppdraget koster lite. Det er transporten tilbake fra Afrika som koster.
Det er mer enn brudd på utenrikspolitiske kompromiss og løfter som gjør det kritikkverdig hvis regjeringen velger å trekke seg ut i mai. Regntiden setter inn i starten av juni, og ingen andre land klarer å få på plass et nytt sykehus innen den tid. Under regntiden fra juni til oktober vil det være umulig å transportere inn et nytt. Manglende medisinsk støtteapparat vil i beste fall begrense og i verste fall stanse FNs arbeid.
Det vil være viktig både for Norges troverdighet som internasjonal aktør, og ikke minst for menneskene som lever i en presset humanitær situasjon å fullføre eller avvikle prosjektene i Tsjad på en god måte. Det vil ikke være mulig på to måneder.
FN har derfor ved gjentatte anledninger bedt Norge om å forlenge sin tilstedeværelse. Norge har sagt nei. Det er oppsiktsvekkende at et land som har alt å tjene på et sterkt FN velger å utspille sin rolle på denne måten.
Må bli til regntiden er over
En voksende grasrotbevegelse hos de rødgrønne har forstått dette. Vi vedtar i disse dager at vi skal bli i Tsjad. Vi forstår at Norges humanitære hjerte står på spill. Bidraget til Tsjad er et viktig symbol på FN-linjen i norsk utenrikspolitikk.
Det er den politiske viljen det står på. Regjeringen må også vise handlekraft og velge å bli. I det minste til regntiden er over og hjelpearbeidet kan avsluttes på en tilfredsstillende måte.
Innlegget var på trykk i Klassekampen tirsdag 16. mars 2010.
Saken er også publisert på www.auf.no/innflytternes.
Ingrid Aunes blog 