Feeds:
Posts
Comments

Posts Tagged ‘Klassekampen’

Innlegget er skrevet i samarbeid med Ingvild Reymert i Oslo SV. Det stod på trykk i Klassekampen 9. oktober.

Klassekampen melder i 8.oktober at ti av ti byer ligger an til å bli blå ved neste kommunevalg. I Oslo vet vi godt hvordan det vil bli. Årets Oslo-budsjett var nok et eksempel på hvor rå Høyre/Frp-politikk er. Velferdskutt, struping av bydelenes budsjetter og privatisering av enda flere fellesgoder. Gjennom 13 år med høyrestyre har Oslo blitt Høyre og Frp sitt nyliberale prøveprosjekt. Her driver de et sjansespill med velferdssamfunnet som vanlige arbeidsfolk har brukt generasjoner på å bygge opp. Samtidig har byrådets skandaler nådd nye høyder. Men vi vinner ikke valget på å bare klage over alle bestemødrene byrådet har satt ut på anbud.

Skal vi vinne byen, og skape en solidarisk by må vi stå fram med et klart alternativt prosjekt med rettferdige og visjonære fellesløsninger. Det er påfallende hvor lite venstresidens politiske alternativ har blitt snakka om, og hvor mye spalteplass som har gått med på å diskutere listekandidatene til venstresida, også i Klassekampen.

For det første må et rødt alternativ i Oslo inneholde helse og omsorg uten stoppeklokke, med gode og ordentlige arbeidsforhold for de ansatte. Bemanningen på sykehjemmene må økes, både av hensyn til beboernes velferd, men også av hensyn til de ansatte ved Oslos sykehjem. Videre må vi fremme en politikk som sørger for at alle i Oslo skal ha en verdig bosituasjon, til en rimelig penge. Da må vi bygge flere kommunale boliger i hele byen, og sikre finansiering til en mangfoldig byutvikling også i Oslo øst. Vi kan heller ikke ha det sånn i Oslo at vi har så store sosiale ulikheter mellom øst og vest at det er 12 års forskjell i levealder mellom Sagene og Vinderen bydel. Klasseskillene i byen må utfordres. Samarbeid mellom Arbeiderpartiet, SV, Rødt og fagbevegelsen er helt nødvendig for å få kraft i et sånt alternativ.

For å muliggjøre velferdsløftet må vi også ta noen tøffe prioriteringer. Med et stort bunnfradrag, og 0,7 prosent eiendomsskatt kan det øke budsjettet med hele 2,5 milliarder norske kroner. Det gir rom for rødgrønn politikk som flere hender i omsorgen, flere lærere og sosial boligbygging. Alle tre partier må derfor gå samlet inn for eiendomskatt. Når regjeringa nå har gjort det mulig å skattlegge næringsbygg alene, kan man i det minste starte her.

2011 må være det året vi tør å satse på vår politikk. Mye av valget avgjøres i høst når programmene utformes. Her må vi tenke stort. Etter 13 år med høyrestyre fortjener byen det!

Innlegget blir også publisert på www.auf.no/innflytternes.

Advertisements

Read Full Post »

Klassekampen melder i dag på side 8 at Serbia håper på en videreføring av FN-leiren i Tsjad. Mye avhenger av Norges innsats. “Vi er klare til å øke vår deltakelse. Jeg forstår at Norge ikke har så mye helsepersonell i sitt forsvar, og må rekruttere fra det sivile. I Serbia er det motsatt. Vi har mange, og sender gjerne flere” sier Serbias stassekretær Zoran Vesic.

Personell kan dermed skaffes til sykehuset, hvis Norge lar det bli.

Tvilsomme påskudd

Det er flere påskudd som har blitt brukt for å forsvare at Norge trekker sitt eneste avdelingsbidrag til FN ut av Tsjad i mai i år. Tidlig forrige uke, etter en rekke medieoppslag, ble det imidlertid klart at budsjettargumentet ikke lenger holdt. Den norske opinion har for stor respekt for seg selv som fredsnasjon til at de vil gå med på det. Mediebildet har derfor de siste dager flommet over av faktaopprulling og ytringer til fordel for FNs fredsarbeid.

Det nye forsvarsargumentet som nå brukes, er at sykehuset må hjem fra Tsjad fordi det ikke fins nok kvalifisert personell. Til det fins det minst et prinsipielt motargument – og tre praktiske.

Brudd på Soria Moria

Jeg tviler på at det er sånn at forsvarssjefen ikke finner det praktisk mulig å stille med ca 100 tjenestedyktige på to måneder. Så dårlig stilt er da ikke det norske forsvar. Men hvis det er sånn, at det ikke fins nok menneskelige ressurser til alle gjøremål, – så er jo både Soria Moria og regjeringsplattformen helt tydelig på at det er deltakelse i  FNs arbeid som skal prioriteres*.

Praktisk mulig

Det sies at det er vanskelig å få nok personell. Men man har ikke en gang spurt styrkene som er i Tsjad om de kan tenke seg å forlenge sine kontrakter. Styrkene opplever at de gjør en viktig jobb for FNs arbeid for internasjonal fred og sikkerhet. Mange kan nok tenke seg å bli. Man har heller ikke tatt opp igjen kontakten med Serbia, Nederland og USA – som tidligere har meldt at de kan tenke seg å stille med styrker- for å se om de kan supplere en eventuell norsk kontigent. Senest i dag sier Serbia at de ønsker å bidra hvis Norge gjenopptar en slik kontakt. Skulle forsvarssjefen fortsatt ikke finne nok personell, fins det sivile leger som har meldt sin interesse. De som har levert sykehuset i England melder enn videre at det på 3-4uker er mulig å trene opp folk til å drifte sykehuset, som kan supplere norske og internasjonale styrker. Dette er i det minste noe som bør vurderes for å få til en så kort forlengelse som det her er snakk om. Skjebnen til et fredsbevarende FN-engasjement arbeid for kvart million flyktninger i Tsjad hviler på det.

Politisk vilje

En eventuell norsk forlengelse på 4-5 måneder som er det FNs generalsekretær nå ber om – et være eller ikke være for en hel internasjonal FNoperasjon – er mulig å få til. Her har ikke regjeringen gjort jobben sin. Forsvarsministeren burde se forsvarssjefens analyse, men påpeke at dette er en viktig prinsippsak for regjeringen og be om at saken gås igjennom på nytt.

Det er ikke sant at det er umulig å finne personell til norsk                               FN-bidrag i Tsjad. Det er den politiske viljen det står på.

*Regjeringsplattformen sier: “Når det gjelder bidrag til internasjonale operasjoner vil regjeringen prioritere deltakelse i FN-ledede fredsoperasjoner”.

Read Full Post »

Regjeringen må snu: Vi må forlenge Norges eneste FN-engasjement. FNs fredsbevarende operasjon i Tsjad beskytter sårbare sivile i et svært ustabilt område. Trekker Norge seg ut nå, vil FNs arbeid settes på spill.


Banebrytende hjelpearbeid

Det norske bidraget til FNs fredsbevarende operasjon MINURCAT i Tsjad har så langt vært en suksesshistorie.

FN er der for å beskytte de sivile i et område med nærmere 300 000 flyktninger fra Darfur og den Sentralafrikanske Republikk, samt 180 000 internt fordrevne etter borgerkrigen i østlige Tsjad. Norge bidrar med et feltsykehus og et brønnborrelag, begge kritiske for FNs arbeid.

Sykehuset skal behandle FNs eget personell, og er avgjørende for at andre FN-land deltar i operasjonen. Ved å sikre den humanitære tilstanden kan vi bidra til en bedre fremtid for befolkningen og til å hindre fremtidige krigsutbrudd i regionen.

Tidligere denne uken ble en ny brønn åpnet i Iriba i Tsjad. Brønnen var bygget av den norske brønnborreenheten og vil gi vann til befolkningen i 50 år fremover. Det er unikt, og banebrytende i hjelpearbeidet å finne drikkevann i denne delen av Sahara. Flere slike brønnprosjekter, som gir livsviktig håp til den lokale befolkningen, kan iverksettes.

Brutte løfter?

Regjeringen har imidlertid sagt at Norge vil trekke seg ut av Tsjad i mai i år av budsjettshensyn. Afghanistan-operasjonen tar allerede det meste av forsvarets ressurser. Soria Moria slo derimot fast at FN skulle prioriteres.

Begrunnelsen vitner om mangelfull politisk forståelse. Å forlenge oppdraget koster lite. Det er transporten tilbake fra Afrika som koster.

Det er mer enn brudd på utenrikspolitiske kompromiss og løfter som gjør det kritikkverdig hvis regjeringen velger å trekke seg ut i mai. Regntiden setter inn i starten av juni, og ingen andre land klarer å få på plass et nytt sykehus innen den tid.  Under regntiden fra juni til oktober vil det være umulig å transportere inn et nytt. Manglende medisinsk støtteapparat vil i beste fall begrense og i verste fall stanse FNs arbeid.

Det vil være viktig både for Norges troverdighet som internasjonal aktør, og ikke minst for menneskene som lever i en presset humanitær situasjon å fullføre eller avvikle prosjektene i Tsjad på en god måte. Det vil ikke være mulig på to måneder.

FN har derfor ved gjentatte anledninger bedt Norge om å forlenge sin tilstedeværelse. Norge har sagt nei. Det er oppsiktsvekkende at et land som har alt å tjene på et sterkt FN velger å utspille sin rolle på denne måten.

Må bli til regntiden er over

En voksende grasrotbevegelse hos de rødgrønne har forstått dette. Vi vedtar i disse dager at vi skal bli i Tsjad. Vi forstår at Norges humanitære hjerte står på spill. Bidraget til Tsjad er et viktig symbol på FN-linjen i norsk utenrikspolitikk.

Det er den politiske viljen det står på. Regjeringen må også vise handlekraft og velge å bli. I det minste til regntiden er over og hjelpearbeidet kan avsluttes på en tilfredsstillende måte.

Innlegget var på trykk i Klassekampen tirsdag 16. mars 2010.

Saken er også publisert på www.auf.no/innflytternes.

Read Full Post »