Feeds:
Posts
Comments

Posts Tagged ‘Tsjad’

Det vil være vanskelig å finne støtte til et nytt langvarig og kostnadstungt engasjement som Afghanistan. Blå bereter gir en helt annen gjengklang i norsk opinion.

***

Kronikken stod på trykk i Forsvarets forum 4/2010.

***

Norge bidrar i dag med et feltsykehus og et brønnborrelag til Minurcat, FNs fredsbevarende operasjon i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk. 156 norske soldater og sivilt personell er utplassert i Abéché på grensen til Darfur. Sykehuset er en såkalt «enabling force», en styrke som muliggjør FNs engasjement i regionen. Den norske standarden har vært avgjørende for at andre vestlige land har deltatt i oppdraget. En milepæl i så henseende har vært Serbias deltakelse. Det er første gang det nye demokratiske Serbia deltar ute i FN-oppdrag på denne måten. Samarbeidet med Norge står sentralt.

For kort tid siden fant norske geologer drikkevann i Iriba i det sørlige Sahara, nordøst i Tsjad. Funnet vil gi vann til 135 000 mennesker i 50 år fremover og betegnes av FN som banebrytende i hjelpearbeidet. Flere slike brønnprosjekter, som gir livsviktig håp til den lokale befolkningen, kan iverksettes. Det norske avdelingsbidraget har så langt vært en suksesshistorie.

Hvorfor FN?

FN er helt avhengig av at vestlige land som Norge stiller opp med styrker til sitt arbeid for internasjonal fred og sikkerhet. De norske styrkene besitter nødvendig kompetanse, trening og utstyr. Konsekvensen av at Norge trekker seg ut, er at FN kan bli stående uten tilstrekkelig medisinsk støttepersonell. Flere land har signalisert at de da vil trekke seg ut. Norge kan dermed sette arbeidet til hele det internasjonale engasjementet i fare. FN trenger Norge. Men det norske forsvaret har også alt å vinne på å delta i FN-operasjoner.

– Støtte til våre allierte
Innad i Forsvaret har hensynet til våre allierte, som USA, lenge gjort at fokus har blitt vendt mot Nato-oppdrag fremfor FN. For USA er det imidlertid på nytt et uttalt mål å delta i FN-operasjoner. Den utenrikspolitiske kursen har endret seg i retning av økt støtte til FN. Operasjonen i østlige Tsjad anses som betydningsfull fordi den også hjelper flyktninger fra Darfur – en av de mest tungtveiende utfordringene på USAs utenrikspolitiske agenda. Et fortsatt bidrag til FN i Tsjad fremstår derfor som en viktig del av en ny giv i den viktige vestlige støtten til FN.

– Gir viktig kompetanse
Det er viktig at Forsvaret lærer å kjenne andre typer konflikter enn Afghanistan. Det vil både forhindre en ensretting av Forsvarets kompetanse, og forbedre Forsvarets reaksjons- og omstillingsevne. Deltakelse i FN-operasjoner gir Forsvaret erfaring med å samarbeide med ulike land verden over og gjør Forsvaret bedre rustet til å møte morgendagens sikkerhetspolitiske bilde.

– Støtte i opinionen
Å delta i FNs arbeid for internasjonal fred og sikkerhet er noe som klinger godt i ørene på den norske opinionen. Aktiv deltakelse i FNs fredsbevarende operasjoner oppfattes som meningsfullt og er i tråd med oppfattelsen av Norge som fredsnasjon. Det gir stolte soldater, øker moralen og kan styrke rekrutteringen til det norske forsvar.

Deltakelse i FN-operasjoner er også viktig for norsk identitetsbygging og engasjement for norsk aktivitet internasjonalt. Den norske FN-deltakelsen i Libanon var for eksempel viktig for vår forståelse av konflikten i Midtøsten. Med positiv anseelse i opinionen kommer også økt politisk støtte, legitimitet og økonomiske ressurser.

I norsk interesse

Uttrekning fra FN-operasjoner i en kritisk fase som den Minurcat nå er i, gir en bismak på et ellers godt arbeid. Brorparten av kostnadene til bidraget går til logistikk, og det er FN som bærer logistikkostnadene ved skifte av avdelingsbidrag. Det er lite kostnadseffektivt å etablere et helt nytt sykehus for bare noen få måneder av gangen. Å være en av FNs viktigste bidragsytere gir ikke fullmakt til å sløse.

Som lite land har vi et særlig ansvar for å jobbe for diplomati og fredelig konfliktløsning. I en verden der disse prinsippene stadig utfordres, er det desto viktigere at vi deltar aktivt i FNs fredsoperasjoner. Vi har rett og slett ikke råd til å la være.

Norge har en viktigere rolle i Tsjad enn i Afghanistan. Det norske bidraget er nødvendig for hele operasjonen i Tsjad. Forsvaret burde vært dets fremste forkjemper.

Advertisements

Read Full Post »

Klassekampen melder i dag på side 8 at Serbia håper på en videreføring av FN-leiren i Tsjad. Mye avhenger av Norges innsats. “Vi er klare til å øke vår deltakelse. Jeg forstår at Norge ikke har så mye helsepersonell i sitt forsvar, og må rekruttere fra det sivile. I Serbia er det motsatt. Vi har mange, og sender gjerne flere” sier Serbias stassekretær Zoran Vesic.

Personell kan dermed skaffes til sykehuset, hvis Norge lar det bli.

Tvilsomme påskudd

Det er flere påskudd som har blitt brukt for å forsvare at Norge trekker sitt eneste avdelingsbidrag til FN ut av Tsjad i mai i år. Tidlig forrige uke, etter en rekke medieoppslag, ble det imidlertid klart at budsjettargumentet ikke lenger holdt. Den norske opinion har for stor respekt for seg selv som fredsnasjon til at de vil gå med på det. Mediebildet har derfor de siste dager flommet over av faktaopprulling og ytringer til fordel for FNs fredsarbeid.

Det nye forsvarsargumentet som nå brukes, er at sykehuset må hjem fra Tsjad fordi det ikke fins nok kvalifisert personell. Til det fins det minst et prinsipielt motargument – og tre praktiske.

Brudd på Soria Moria

Jeg tviler på at det er sånn at forsvarssjefen ikke finner det praktisk mulig å stille med ca 100 tjenestedyktige på to måneder. Så dårlig stilt er da ikke det norske forsvar. Men hvis det er sånn, at det ikke fins nok menneskelige ressurser til alle gjøremål, – så er jo både Soria Moria og regjeringsplattformen helt tydelig på at det er deltakelse i  FNs arbeid som skal prioriteres*.

Praktisk mulig

Det sies at det er vanskelig å få nok personell. Men man har ikke en gang spurt styrkene som er i Tsjad om de kan tenke seg å forlenge sine kontrakter. Styrkene opplever at de gjør en viktig jobb for FNs arbeid for internasjonal fred og sikkerhet. Mange kan nok tenke seg å bli. Man har heller ikke tatt opp igjen kontakten med Serbia, Nederland og USA – som tidligere har meldt at de kan tenke seg å stille med styrker- for å se om de kan supplere en eventuell norsk kontigent. Senest i dag sier Serbia at de ønsker å bidra hvis Norge gjenopptar en slik kontakt. Skulle forsvarssjefen fortsatt ikke finne nok personell, fins det sivile leger som har meldt sin interesse. De som har levert sykehuset i England melder enn videre at det på 3-4uker er mulig å trene opp folk til å drifte sykehuset, som kan supplere norske og internasjonale styrker. Dette er i det minste noe som bør vurderes for å få til en så kort forlengelse som det her er snakk om. Skjebnen til et fredsbevarende FN-engasjement arbeid for kvart million flyktninger i Tsjad hviler på det.

Politisk vilje

En eventuell norsk forlengelse på 4-5 måneder som er det FNs generalsekretær nå ber om – et være eller ikke være for en hel internasjonal FNoperasjon – er mulig å få til. Her har ikke regjeringen gjort jobben sin. Forsvarsministeren burde se forsvarssjefens analyse, men påpeke at dette er en viktig prinsippsak for regjeringen og be om at saken gås igjennom på nytt.

Det er ikke sant at det er umulig å finne personell til norsk                               FN-bidrag i Tsjad. Det er den politiske viljen det står på.

*Regjeringsplattformen sier: “Når det gjelder bidrag til internasjonale operasjoner vil regjeringen prioritere deltakelse i FN-ledede fredsoperasjoner”.

Read Full Post »

Regjeringen må snu: Vi må forlenge Norges eneste FN-engasjement. FNs fredsbevarende operasjon i Tsjad beskytter sårbare sivile i et svært ustabilt område. Trekker Norge seg ut nå, vil FNs arbeid settes på spill.


Banebrytende hjelpearbeid

Det norske bidraget til FNs fredsbevarende operasjon MINURCAT i Tsjad har så langt vært en suksesshistorie.

FN er der for å beskytte de sivile i et område med nærmere 300 000 flyktninger fra Darfur og den Sentralafrikanske Republikk, samt 180 000 internt fordrevne etter borgerkrigen i østlige Tsjad. Norge bidrar med et feltsykehus og et brønnborrelag, begge kritiske for FNs arbeid.

Sykehuset skal behandle FNs eget personell, og er avgjørende for at andre FN-land deltar i operasjonen. Ved å sikre den humanitære tilstanden kan vi bidra til en bedre fremtid for befolkningen og til å hindre fremtidige krigsutbrudd i regionen.

Tidligere denne uken ble en ny brønn åpnet i Iriba i Tsjad. Brønnen var bygget av den norske brønnborreenheten og vil gi vann til befolkningen i 50 år fremover. Det er unikt, og banebrytende i hjelpearbeidet å finne drikkevann i denne delen av Sahara. Flere slike brønnprosjekter, som gir livsviktig håp til den lokale befolkningen, kan iverksettes.

Brutte løfter?

Regjeringen har imidlertid sagt at Norge vil trekke seg ut av Tsjad i mai i år av budsjettshensyn. Afghanistan-operasjonen tar allerede det meste av forsvarets ressurser. Soria Moria slo derimot fast at FN skulle prioriteres.

Begrunnelsen vitner om mangelfull politisk forståelse. Å forlenge oppdraget koster lite. Det er transporten tilbake fra Afrika som koster.

Det er mer enn brudd på utenrikspolitiske kompromiss og løfter som gjør det kritikkverdig hvis regjeringen velger å trekke seg ut i mai. Regntiden setter inn i starten av juni, og ingen andre land klarer å få på plass et nytt sykehus innen den tid.  Under regntiden fra juni til oktober vil det være umulig å transportere inn et nytt. Manglende medisinsk støtteapparat vil i beste fall begrense og i verste fall stanse FNs arbeid.

Det vil være viktig både for Norges troverdighet som internasjonal aktør, og ikke minst for menneskene som lever i en presset humanitær situasjon å fullføre eller avvikle prosjektene i Tsjad på en god måte. Det vil ikke være mulig på to måneder.

FN har derfor ved gjentatte anledninger bedt Norge om å forlenge sin tilstedeværelse. Norge har sagt nei. Det er oppsiktsvekkende at et land som har alt å tjene på et sterkt FN velger å utspille sin rolle på denne måten.

Må bli til regntiden er over

En voksende grasrotbevegelse hos de rødgrønne har forstått dette. Vi vedtar i disse dager at vi skal bli i Tsjad. Vi forstår at Norges humanitære hjerte står på spill. Bidraget til Tsjad er et viktig symbol på FN-linjen i norsk utenrikspolitikk.

Det er den politiske viljen det står på. Regjeringen må også vise handlekraft og velge å bli. I det minste til regntiden er over og hjelpearbeidet kan avsluttes på en tilfredsstillende måte.

Innlegget var på trykk i Klassekampen tirsdag 16. mars 2010.

Saken er også publisert på www.auf.no/innflytternes.

Read Full Post »