Feeds:
Posts
Comments

Posts Tagged ‘jenter’

Det har lenge slått meg hvor få jenter på min alder som blogger om politikk i forhold til gutta. Et kjapt søk på Dagsavisens “Nye Meninger” i dag viser at samtlige 18 blogginnlegg er skrevet av menn. Også Klassekampen, som har satt seg som mål å ha minst 40% kvinnelige kilder leverer langt under pari. En enkel gjennomlesning av KK lørdag 9. oktober, viser at knappe 22,6% av kildene er kvinner. Hvis vi ser på avisas debattseksjon, er kun 2 av 10 innlegg skrevet av kvinner. (Tallene blir mørkere dersom vi regner med resten av spaltistene, eller spalteplass for øvrig). NRK melder videre at mediene viser kvinner i tradisjonelle roller.

Tall i seg selv bærer nok ikke det fulle svaret på likestilling. Men når de viser en så stor skjevdeling er det ikke da nærliggende å spørre: lever vi egentlig i et rettferdig Norge med like vilkår for menn og kvinner?

Jeg tror samfunnet hadde hatt godt av større representativitet i norsk offentlighet. Inntil videre har jeg derfor bestemt at jeg kun kommer til å lenke til kvinnelige blogger fra siden min. Vet du om fler som må opp på lista? Si gjerne i fra!

Advertisements

Read Full Post »

Noen ganger – når man minst venter det – faller det fargesprakende muligheter ned på nesen din. Da må du tørre å gripe muligheten. En livsfilosofi jeg i det siste har jobbet aktivt for å etterleve. På detaljnivå:

På søndag betalte jeg til og med penger for å drite meg ut. Bårdar danseakademi hadde nemlig dansekurs til inntekt for Haiti, og solidarisk som jeg tydeligvis må ha vært spratt jeg rundt omkring på parketten med lemmer i alle retninger i håp om på et eller annet tidspunkt å lære meg salsa. Åpenbart fail. Men et innlevelsesrikt forsøk.

I går ble jeg så overinspirertimponert over Ida Thomassen da hun stilte spørsmål til utenriksministeren at jeg plutselig også buste ut med kommentarer. I full offentlighet. Foran 2-300intelektuelle på frokostkjelleren. Kronologien var egentlig som følger:

  1. “så flink hun er!!”
  2. neste gang burde jeg også forberede et velartikulert spørsmål..”                                                                                                                                     . …Men så var det ingen som kritiserte ministeren for bruddet med FN-linja, også
  3. turte jeg å spørre likevel. Det var fyrverkeri og trommeslagere i magen etterpå.

I dag har jeg hørt på New Labours store strateg John Hutton. Kilden som boblet over i dagens blogging: Fortsatt inspirert av hu tøffe jenta fra i går tenkte jeg: hvis ingen andre enn Hagtvedt stiller spørsmål, så skal jeg. Enorme fossefall av engasjement (og engstelse) etter det i overkant kritiske spørsmålet resulterte i følgende melding etter jeg hadde forlatt lokalet:

“Du gikk glipp av blomster i dag – Øivind Bratberg ville nemlig gi blomster til den første spørsmålsstilleren (siden Tarjei fra UD ikke var der – og dermed ikke kunne motta blomster)”.  – Heder og ære for å ha turt å stikke seg frem når man egentlig kunne latt være.

Så utrolig deilig det er når noen gir positive tilbakemeldinger på noe man har gjort. Så mye mindre dum man føler seg. Og så mye bedre man blir – til å gjøre ting man ikke kan.

Det er en moral i historien. Den finner du her. Og her. Og her.

.

.

(burde vel strengt tatt legge til “del 1″ til den overskrifta, men kan ikke love noen oppfølger).

Read Full Post »