Feeds:
Posts
Comments

Posts Tagged ‘olje’

Wall Street Journal kalte det  “An Embargi and a Boon” da de i dag omtalte Russlands økte inntekter som følger av urolighetene i Iran og de økte oljeprisene som følger av dem.

Siden Irans atomutviklingsprogram ble startet i høst har spenningen i internasjonal politikk fått konsekvenser for russernes politiske valuta. Siden da har urolighetene i Iran bidratt til en rekke debatter i FNs sikkerhetsråd og høyere oljepriser. Russland har tatt Iran i forsvar i sikkerhetsrådet, men har mye å tjene på fortsatt høye oljepriser. Hvis Iran gjennomfører truselen om å kutte forsyningen av olje til seks europeiske land, eller EU gjennomfører oljeembargo mot Iran i sommer, vil det være behov for alternative oljeforsyninger til Europa. Russland står i en gunstig geografisk situasjon til å levere disse.

Oljerørledninger i øst og vest

Russland er i dag verdens største oljeprodusent, og vil snart ha oljerørledninger som strekker seg til Kina i Øst og Europa i vest. Landet eksporterer over 7 millioner fat olje per dag, og kan dermed bidra til å forsyne de 500 000 fatene med olje som Iran i dag leverer til Europa. Økte oljepriser vil imidlertid også være en del av reslutatet hvis Iran som en av verdens største oljeprodusenter stanser sine forsyninger til Italia, Spania, Frankrike, Nederland, Hellas og Portugal, slik som de truet med tidligere denne uken.

Høyere oljepriser gir politisk oppslutning for Putin

Når Iran, som produserer vel 5% av verdens olje, reduserer sin oljeproduksjon bidrar knappheten på råvaren til høyere oljepriser. Artikkelen i Wall Street Journal anslår at Russland i løpet av de siste månedene har håvet inn mellom 35-115 millioner dollar ekstra hver eneste dag siden konflikten over Irans atomprogram tilspisset seg. De høye oljeinntektene har medført ekstra skatteinntekter, lavere inflasjon og dermed et godt valgkampkort for statsminister Vladimir Putin som snart skal ta gjenvalg som Russlands president.

Advertisements

Read Full Post »

Enige om delelinje i Barentshavet! På en skala fra en til ti må man vel sprenge målestokken i utenrikspolitisk nerding når man løper ut i gangen og roper ut at Medvedev og Stoltenberg er enige om delelinjene i Barentshavet. Området på 175 000kvadratkilometer, som inneholder massevis av knappe naturressurser, skal nå deles tilnærmet likt mellom Norge og Russland.

Avtalen gir grobunn for at grensene kan forene mer enn å skille, og til at næringssamarbeidet, spesielt innenfor olje- og gassvirksomheten kan styrkes. Storebror har latt lillebror få dele likt. Det kan bety gjenytelser på bekostning av miljøet i fremtida. Storsinnet vil trolig få konsekvenser for oljemotstandernes kamp i nord.

Samtidig har Norge fått en viktig politisk støttespiller i forhold til egne krav på havområder i nord. Der Storbritannia tidligere unnlot å invitere Norge til møte om nordområdene og viste muskler som stormakt, har Russland nå strakt ut en hånd. Og det med internasjonal rett som bakteppe. Dette er russisk politikk på sitt beste. Åpningen mot Vesten, startet av Obama, er i gang.

At folkeretten støttes på denne måten er åpenbart i norsk egeninteresse. Som lite land er vi avhengige av politisk støtte for en forutsigbar verdensorden basert på internasjonale institusjoner som folkeretten. På den måten sikrer vi vår egen stemme, og fred og velvære for våre innbyggere.

Fremtredende norske folkerettsjurister fikk etter lang praksis for utvikling av juridisk teori om havretten og nordområdene nok en seier i dag. Den rød-grønne regjeringen og utenriksminister Jonas Gahr Støre også. Avtalen som signeres på Akershus festning i denne time er dessuten nok et eksempel på hvor viktig det er for Russland å kunne vise til skriftlige avtaler i forbindelse med ethvert offisielt statsbesøk.

***

Oppdatert 24t etter:

Et Rybaksk snev av 17.mai flyter over landet. I det store og hele er folket enige med Dagsavisens redaktør Arne Strand, som kaller avtalen en triumf.

Read Full Post »