Feeds:
Posts
Comments

Posts Tagged ‘Regjeringen’

Av Ingrid Aune (Ap), politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet

Publisert i Fædrelandsvennen, 10. august 2012

Stortingsrepresentant Åse Michaelsen (Frp) er bekymret for at «et stadig mer feminisert samfunn kan føre til at enkelte menn føler seg voldsomt tilsidesatt». Hun mener flere menn derfor bør inn i militæret.

Både kvinner og menn har mye igjen for å gjennomføre førstegangstjenesten. Forsvaret er imidlertid ikke et sosialtilbud for å få skikk på det Michaelsen kaller «sinte unge menn». Tvert i mot er Forsvaret i dag en moderne, høyteknologisk organisasjon som stiller store krav til personellets kompetanse og personlige egenskaper. Og i motsetning til Michaelsen ønsker vi oss flere kvinner. Ikke fordi vi skal se oss blinde på et prinsipp om kjønnsbalanse, men fordi Forsvaret er mest tjent med en personellsammensetning som i størst mulig grad reflekterer samfunnet vi lever i. Det gjelder å lykkes i å rekruttere fra hele befolkningens talenter, uavhengig av kjønn, når vi skal bygge et forsvar for fremtida.

Michaelsen hevder at kun 1 av 10 menn «kommer inn i militæret». Det riktige tallet er at 1 av 4 menn blir kalt inn til førstegangstjenesten. Og det er Forsvarets behov som er dimensjonerende for inntaket, ikke hvor mange ungdommer som ville hatt godt av det.

Forsvarets oppgave er å forsvare Norges interesser og territorium. Ikke å redde unge menn fra et “feminisert samfunn”. Det er svært overraskende at en stortingsrepresentant er av den oppfatning.

Advertisements

Read Full Post »

*** kronikken stod på trykk i Forsvarets Forum 3/2011 og er skrevet i samarbeid med Sylvia Rognvik***

Regjeringen har ytret at Norge skal tydeliggjøre sin innsats i FN også om nødvendig militært. Det er ikke bare i hæren det finnes ressurser som er etterspurt av FN i fredsoperasjoner. Dette løftet GiLs Luftmaktseminar opp på dagsorden på Luftkrigsskolen tidligere denne måneden. En av problemstillingene som ble tatt opp var ”hvor norske styrker kan bli satt inn i operasjoner i regi av FN i et globalt perspektiv?”, og ” hva kan eventuelt bli de utløsende faktorer?”.

Sør-Sudan –ny stat 9. juli.

Mye av arbeidet i FNs fredsbevarende operasjoner er i dag satt ut til fattige land. Norge har, med unntak av et års engasjement i Minurcat, ikke deltatt i FN-operasjoner de senere år, til tross for regjeringens løfter. Et mulig FN-engasjement i Sudan er i ferd med å utkrystallisere seg: 9. juli i år blir Sør-Sudan verdensferskeste stat og utfordringene står i kø.

188 000 av de rundt fire millioner fordrevne sudanere har allerede returnert og står nå fanget i grenseområdene mellom nord og sør, og det er uavklart hvordan fordeling av oljeforekomster, statsgjeld og statsborgerskap skal skje. Det verst tenkelige er en fragmentering av hele Sudan. Det vil bety en ytterligere humanitær katastrofe i en allerede skjør region.

Norge har et langt og dyptgående engasjement i Sudan og landet har lenge vært en av destørste mottakerne av norsk bistand. Den store utfordringen er å holde Sudan, både nord og sør, stabilt. Et norsk bidrag til FNs fredsbevarende styrker i Sudan vil være nødvendig. Hva vil så være de utløsende årsaker?

Politisk strategiske målsetninger

Regjeringen fremmer at deltagelse i internasjonale militære operasjoner styrker Norges egen sikkerhetspolitiske stilling, da det effektivt kombinerer egeninteresse og hjelp til andre. Norge har alt å tjene på å bidra til internasjonal fred og stabilitet gjennom å håndheve prinsippene i FN-pakten. Det er sikkerhetspolitisk viktig for Norge å bidra til å støtte opp under internasjonale institusjoner der små land også har en stemme.

I Sudan har Norge alle muligheter til å lykkes: Norge hadde en sentral rolle i fremforhandlingen av fredsavtalen mellom Nord og Sør i 2005, og har lenge vært aktivt til stede med humanitær bistand og politisk støtte, noe som gjør at vi kjenner forholdene i landet godt. Norge har vært i førersetet i Sudan lenge, og det er et sterkt ønske fra mange at dette engasjementet fortsetter.

En revitalisering av samarbeidet mellom Norge, Storbritannia og USA gjennom den såkalte ”troikaen” vil være naturlig etter løsrivelsen av Sør-Sudan. Den Afrikanske Union er ikke i stand til å skape fred i Sudan alene. Det internasjonale samfunn må på banen, og Norge kan spille en avgjørende rolle. Troikaen er dessuten en unik plattform for å styrke Norges samarbeid og dialog med Storbritannia og USA: våre viktigste allierte. Sudan har lenge stått høyt på Washingtons utenrikspolitiske agenda.

Forsvarets egeninteresse

Et norsk FN-bidrag i Sudan vil enn videre kunne samle støtte fra en bredde av venstre-høyreaksen i norsk politikk. Både fra de mange som har krevd et linjeskift fra NATO til FN- operasjoner, fra dem som ønsker et vitalt forsvar, og fra bredden av norske politiske og bistandsmiljø som lenge har hatt et sterkt hjerte for Sudan. Både soldater ute i felt, og Forsvarets budsjetter har alt å tjene på det.

Deltakelse i FNs fredsbevarende styrker i Sudan vil også gjøre norsk forsvarspersonell kvalifisert for internasjonalt rekrutterte stillinger i FN-systemet –stillinger som Forsvaret per i dag ikke blir rekruttert til nettopp fordi viikke har vært synlige i FN operasjoner.

Nedtrapping i Afghanistan vil være en betingelse for at Forsvaret skal ha ressurser og kapasitet til å støtte freden i Sudan. Ved å gå sammen med andre land og stille et team i operasjoner ute, som med Serbia i Minurcat, vil belastningen på lederelementet kunne reduseres. Det er nærliggende å vurdere et samarbeid med Serbia, eller med andre likesinnede nasjoner i en fremtidig fredsbevarende styrke til Sudan.

Alt ligger til rette for et norsk FN bidrag i Sudan. Det ligger i kjernen av Norges politiske strategiske målsetninger og det vil være i Forsvarets egeninteresse. Tematikken for årets Luftmaktseminar viser at Forsvaret selv er opptatt av norske bidrag i FN-operasjoner, og Sudan utpeker seg som et naturlig sted for et slikt bidrag.

Read Full Post »