Feeds:
Posts
Comments

Posts Tagged ‘framsnakking’

naboen til kollegaen min hadde tatt ut 5000 kroner i kontanter, men mistet lommeboka med alt innhold på vei hjem med Rykinnbussen. Nesten en halv månedslønn forsvunnet.

Men plutselig ringte busselskapet til denne naboen og sa: vi har funnet lommeboka di!

– Men pengene var vel borte?

Neida, pengene var der!

Bussjåføren som hadde gått en runde gjennom en tom buss grytidlig på sin morgenvakt hadde funnet lommeboka og alle pengene og pliktoppfyllende levert den inn til selskapet. Med alt av innhold.

Hun som hadde mistet lommeboka ville gjerne gi bussjårføren en påskjønnelse som takk for den gode handlingen. Det ble blankt avslått av busselskapet. “sjåføren hadde jo bare gjort jobben sin”.

– Kunne de ikke i det minste si hvem bussjåføren var?

Nei. Det kunne de ikke. “Men det var en av våre nye landsmenn”.

Tusen takk, nye landsmann! Tusen takk bussjåfør! Tusen takk for integritet, solidaritet, etterrettelighet, omtenksomhet og glede.

Advertisements

Read Full Post »

Verdens beste Ida

I vennekretsen min er det visst sånn at alle har ei barndomsvenninne som heter Ida. Jeg er intet unntak, og er for øvrig veldig glad for å ha et ekstra familiemedlem som det Ida er. I dag har hun levert bacheloroppgaven sin. Det gjør meg litt stolt. Og litt rørt. Og veldig glad. Hurra for verdens beste Ida! 🙂

Read Full Post »

Noen ganger – når man minst venter det – faller det fargesprakende muligheter ned på nesen din. Da må du tørre å gripe muligheten. En livsfilosofi jeg i det siste har jobbet aktivt for å etterleve. På detaljnivå:

På søndag betalte jeg til og med penger for å drite meg ut. Bårdar danseakademi hadde nemlig dansekurs til inntekt for Haiti, og solidarisk som jeg tydeligvis må ha vært spratt jeg rundt omkring på parketten med lemmer i alle retninger i håp om på et eller annet tidspunkt å lære meg salsa. Åpenbart fail. Men et innlevelsesrikt forsøk.

I går ble jeg så overinspirertimponert over Ida Thomassen da hun stilte spørsmål til utenriksministeren at jeg plutselig også buste ut med kommentarer. I full offentlighet. Foran 2-300intelektuelle på frokostkjelleren. Kronologien var egentlig som følger:

  1. “så flink hun er!!”
  2. neste gang burde jeg også forberede et velartikulert spørsmål..”                                                                                                                                     . …Men så var det ingen som kritiserte ministeren for bruddet med FN-linja, også
  3. turte jeg å spørre likevel. Det var fyrverkeri og trommeslagere i magen etterpå.

I dag har jeg hørt på New Labours store strateg John Hutton. Kilden som boblet over i dagens blogging: Fortsatt inspirert av hu tøffe jenta fra i går tenkte jeg: hvis ingen andre enn Hagtvedt stiller spørsmål, så skal jeg. Enorme fossefall av engasjement (og engstelse) etter det i overkant kritiske spørsmålet resulterte i følgende melding etter jeg hadde forlatt lokalet:

“Du gikk glipp av blomster i dag – Øivind Bratberg ville nemlig gi blomster til den første spørsmålsstilleren (siden Tarjei fra UD ikke var der – og dermed ikke kunne motta blomster)”.  – Heder og ære for å ha turt å stikke seg frem når man egentlig kunne latt være.

Så utrolig deilig det er når noen gir positive tilbakemeldinger på noe man har gjort. Så mye mindre dum man føler seg. Og så mye bedre man blir – til å gjøre ting man ikke kan.

Det er en moral i historien. Den finner du her. Og her. Og her.

.

.

(burde vel strengt tatt legge til “del 1″ til den overskrifta, men kan ikke love noen oppfølger).

Read Full Post »