Feeds:
Posts
Comments

Posts Tagged ‘likestilling’

Et likestilt samfunn gjør ikke forskjell på folk på grunn av det kjønnet de er født med. Det er urimelig at norske kvinner i dag, etter 100 år med like borgerrettigheter, ikke anerkjennes som likeverdige når det kommer til forsvar av landet vårt. Tiden er overmoden for likestilt verneplikt i Norge.

Forsvaret har de siste årene endret seg dramatisk. Dagens Forsvar handler ikke først og fremst om å «løpe raskt og bære tungt», men i større grad om høyt kompetansenivå og spesialiserte oppgaver. Jenter og gutter har like gode forutsetninger for dette. Dagens verneplikt bidrar imidlertid til radikal kjønnskvotering av menn til en allerede mannsdominert arbeidsplass.

I dag er det bare 9% kvinner som gjennomfører førstegangstjenesten, som er hovedrekrutteringsbasen til Forsvaret. Det er for lite i en av samfunnets fremste maktinstitusjoner. Likestilt verneplikt vil ikke innebære at alle kvinner skal inn i førstegangstjeneste, men at kvinneandelen økes. Med lik verneplikt uansett kjønn vil jenter og gutter stå overfor de samme reelle valg og muligheter for å gå inn i Forsvaret. Dagens internettbaserte sesjonsordning legger ikke godt nok til rette for dette.

FMS FoS

Foto: Torstein Liene / Forsvarets Mediasenter

Kunnskaper, holdninger og verdier fra hele befolkningen vil gi et moderne, og mangfoldig Forsvar med sterkere folkelig forankring. Vi har ikke råd til at halvparten av norsk ungdom ikke skal kunne brukes i Forsvaret. Større rekruttering også blant jentene vil stille Forsvaret bedre rustet til å løse sine oppdrag.

***

Innlegget stod på trykk i Aftenposten 14. februar. Et kortere innlegg med samme tittel ble trykt i Stavanger Aftenblad 16.februar 2013.

Har også skrevet om temaet for MadDam.

***

Advertisements

Read Full Post »

Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet.

Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!

Read Full Post »

Det har lenge slått meg hvor få jenter på min alder som blogger om politikk i forhold til gutta. Et kjapt søk på Dagsavisens “Nye Meninger” i dag viser at samtlige 18 blogginnlegg er skrevet av menn. Også Klassekampen, som har satt seg som mål å ha minst 40% kvinnelige kilder leverer langt under pari. En enkel gjennomlesning av KK lørdag 9. oktober, viser at knappe 22,6% av kildene er kvinner. Hvis vi ser på avisas debattseksjon, er kun 2 av 10 innlegg skrevet av kvinner. (Tallene blir mørkere dersom vi regner med resten av spaltistene, eller spalteplass for øvrig). NRK melder videre at mediene viser kvinner i tradisjonelle roller.

Tall i seg selv bærer nok ikke det fulle svaret på likestilling. Men når de viser en så stor skjevdeling er det ikke da nærliggende å spørre: lever vi egentlig i et rettferdig Norge med like vilkår for menn og kvinner?

Jeg tror samfunnet hadde hatt godt av større representativitet i norsk offentlighet. Inntil videre har jeg derfor bestemt at jeg kun kommer til å lenke til kvinnelige blogger fra siden min. Vet du om fler som må opp på lista? Si gjerne i fra!

Read Full Post »

Vi kan!

Ærbødigst: tusen takk.

Ikke minst til alle dem som har gått foran.  Anna Rogstad som ble kasta småstein etter og spytta på på vei opp Karl Johan fordi hun mente at kvinner skulle ha stemmerett. Mormora mi, som var en av de første kvinnene som tok lønnet arbeid i si hjembygd fordi morfar døde. Bygdedyret flommet med all sin grufulle tilstedeværelse over dem. De møtte mye motstand, men ga aldri opp. Takk for at jeg i dag tenker at jeg kan akkurat like mye som gutta.

Det er i dag 95 år siden kvinnedagen for første gang ble markert i Norge.  Kvinner blir fortsatt motarbeidet i norsk og internasjonal toppidrett. Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn, for samme arbeid. Det er i forhold til FNs tusenårsmål 3,4 og 5, som dreier seg om mødredødelighet og kvinners stilling, man har kommet kortest.

Vi har kommet mye lengre med likestillingen mellom kjønnene siden 1915, men vi har enda langt å gå.

I dag er det vår tur til å ta opp kampen. Kjempe for en bedre fremtid for våre søstre og døtre. Se til at det ikke bare er mannlige innledere hos politiske parti, på toppen av kommunestyrelistene og øverst på lønnspallen. Jeg håper å se alle dem som mener det samme, både kvinner og menn, på Youngstorget i dag klokka 18. Da kan vi gå i tog. Og vise at vi bryr oss. Vi også.

Kjære kvinne,

gratulerer hjerteligst med dagen!

Read Full Post »

Noen ganger – når man minst venter det – faller det fargesprakende muligheter ned på nesen din. Da må du tørre å gripe muligheten. En livsfilosofi jeg i det siste har jobbet aktivt for å etterleve. På detaljnivå:

På søndag betalte jeg til og med penger for å drite meg ut. Bårdar danseakademi hadde nemlig dansekurs til inntekt for Haiti, og solidarisk som jeg tydeligvis må ha vært spratt jeg rundt omkring på parketten med lemmer i alle retninger i håp om på et eller annet tidspunkt å lære meg salsa. Åpenbart fail. Men et innlevelsesrikt forsøk.

I går ble jeg så overinspirertimponert over Ida Thomassen da hun stilte spørsmål til utenriksministeren at jeg plutselig også buste ut med kommentarer. I full offentlighet. Foran 2-300intelektuelle på frokostkjelleren. Kronologien var egentlig som følger:

  1. “så flink hun er!!”
  2. neste gang burde jeg også forberede et velartikulert spørsmål..”                                                                                                                                     . …Men så var det ingen som kritiserte ministeren for bruddet med FN-linja, også
  3. turte jeg å spørre likevel. Det var fyrverkeri og trommeslagere i magen etterpå.

I dag har jeg hørt på New Labours store strateg John Hutton. Kilden som boblet over i dagens blogging: Fortsatt inspirert av hu tøffe jenta fra i går tenkte jeg: hvis ingen andre enn Hagtvedt stiller spørsmål, så skal jeg. Enorme fossefall av engasjement (og engstelse) etter det i overkant kritiske spørsmålet resulterte i følgende melding etter jeg hadde forlatt lokalet:

“Du gikk glipp av blomster i dag – Øivind Bratberg ville nemlig gi blomster til den første spørsmålsstilleren (siden Tarjei fra UD ikke var der – og dermed ikke kunne motta blomster)”.  – Heder og ære for å ha turt å stikke seg frem når man egentlig kunne latt være.

Så utrolig deilig det er når noen gir positive tilbakemeldinger på noe man har gjort. Så mye mindre dum man føler seg. Og så mye bedre man blir – til å gjøre ting man ikke kan.

Det er en moral i historien. Den finner du her. Og her. Og her.

.

.

(burde vel strengt tatt legge til “del 1″ til den overskrifta, men kan ikke love noen oppfølger).

Read Full Post »