Feeds:
Posts
Comments

Posts Tagged ‘Sør-Sudan’

*** kronikken stod på trykk i Forsvarets Forum 3/2011 og er skrevet i samarbeid med Sylvia Rognvik***

Regjeringen har ytret at Norge skal tydeliggjøre sin innsats i FN også om nødvendig militært. Det er ikke bare i hæren det finnes ressurser som er etterspurt av FN i fredsoperasjoner. Dette løftet GiLs Luftmaktseminar opp på dagsorden på Luftkrigsskolen tidligere denne måneden. En av problemstillingene som ble tatt opp var ”hvor norske styrker kan bli satt inn i operasjoner i regi av FN i et globalt perspektiv?”, og ” hva kan eventuelt bli de utløsende faktorer?”.

Sør-Sudan –ny stat 9. juli.

Mye av arbeidet i FNs fredsbevarende operasjoner er i dag satt ut til fattige land. Norge har, med unntak av et års engasjement i Minurcat, ikke deltatt i FN-operasjoner de senere år, til tross for regjeringens løfter. Et mulig FN-engasjement i Sudan er i ferd med å utkrystallisere seg: 9. juli i år blir Sør-Sudan verdensferskeste stat og utfordringene står i kø.

188 000 av de rundt fire millioner fordrevne sudanere har allerede returnert og står nå fanget i grenseområdene mellom nord og sør, og det er uavklart hvordan fordeling av oljeforekomster, statsgjeld og statsborgerskap skal skje. Det verst tenkelige er en fragmentering av hele Sudan. Det vil bety en ytterligere humanitær katastrofe i en allerede skjør region.

Norge har et langt og dyptgående engasjement i Sudan og landet har lenge vært en av destørste mottakerne av norsk bistand. Den store utfordringen er å holde Sudan, både nord og sør, stabilt. Et norsk bidrag til FNs fredsbevarende styrker i Sudan vil være nødvendig. Hva vil så være de utløsende årsaker?

Politisk strategiske målsetninger

Regjeringen fremmer at deltagelse i internasjonale militære operasjoner styrker Norges egen sikkerhetspolitiske stilling, da det effektivt kombinerer egeninteresse og hjelp til andre. Norge har alt å tjene på å bidra til internasjonal fred og stabilitet gjennom å håndheve prinsippene i FN-pakten. Det er sikkerhetspolitisk viktig for Norge å bidra til å støtte opp under internasjonale institusjoner der små land også har en stemme.

I Sudan har Norge alle muligheter til å lykkes: Norge hadde en sentral rolle i fremforhandlingen av fredsavtalen mellom Nord og Sør i 2005, og har lenge vært aktivt til stede med humanitær bistand og politisk støtte, noe som gjør at vi kjenner forholdene i landet godt. Norge har vært i førersetet i Sudan lenge, og det er et sterkt ønske fra mange at dette engasjementet fortsetter.

En revitalisering av samarbeidet mellom Norge, Storbritannia og USA gjennom den såkalte ”troikaen” vil være naturlig etter løsrivelsen av Sør-Sudan. Den Afrikanske Union er ikke i stand til å skape fred i Sudan alene. Det internasjonale samfunn må på banen, og Norge kan spille en avgjørende rolle. Troikaen er dessuten en unik plattform for å styrke Norges samarbeid og dialog med Storbritannia og USA: våre viktigste allierte. Sudan har lenge stått høyt på Washingtons utenrikspolitiske agenda.

Forsvarets egeninteresse

Et norsk FN-bidrag i Sudan vil enn videre kunne samle støtte fra en bredde av venstre-høyreaksen i norsk politikk. Både fra de mange som har krevd et linjeskift fra NATO til FN- operasjoner, fra dem som ønsker et vitalt forsvar, og fra bredden av norske politiske og bistandsmiljø som lenge har hatt et sterkt hjerte for Sudan. Både soldater ute i felt, og Forsvarets budsjetter har alt å tjene på det.

Deltakelse i FNs fredsbevarende styrker i Sudan vil også gjøre norsk forsvarspersonell kvalifisert for internasjonalt rekrutterte stillinger i FN-systemet –stillinger som Forsvaret per i dag ikke blir rekruttert til nettopp fordi viikke har vært synlige i FN operasjoner.

Nedtrapping i Afghanistan vil være en betingelse for at Forsvaret skal ha ressurser og kapasitet til å støtte freden i Sudan. Ved å gå sammen med andre land og stille et team i operasjoner ute, som med Serbia i Minurcat, vil belastningen på lederelementet kunne reduseres. Det er nærliggende å vurdere et samarbeid med Serbia, eller med andre likesinnede nasjoner i en fremtidig fredsbevarende styrke til Sudan.

Alt ligger til rette for et norsk FN bidrag i Sudan. Det ligger i kjernen av Norges politiske strategiske målsetninger og det vil være i Forsvarets egeninteresse. Tematikken for årets Luftmaktseminar viser at Forsvaret selv er opptatt av norske bidrag i FN-operasjoner, og Sudan utpeker seg som et naturlig sted for et slikt bidrag.

Advertisements

Read Full Post »

Gode venner,

1. mai e en dag som ligg mitt hjerte nær.

I dag markere vi at det ikke alltid har vært like muligheta for folket i landet vårt, men at vi kan klar alt så leng vi står i lag.

Henrik Wergeland va blant dem som reist kampen for religiøs toleranse, likeverd og frihet gjennom kunnskap. Fremfor alt appellerte han til medmenneskelighet og solidaritet.

Det e nettopp det 1. mai handle om: 1.mai e en dag vi skal stå sammen.

***

Arbeiderbevegelsens historie er først og fremst historien om internasjonal solidaritet. Dem som stod midt oppe i en hard historisk kamp for rettigheta her hjemme va dem første til å si at kampen ikke stanse ved våre grensa. Dem som hadd mer enn nok å stri med, – dem løfta blikket.

Martin Tranmæl sa det sånn: ”Vi skal ha beina planta i norsk jord, men ansiktet vendt utad”.

– Vår største styrke e den globale bevegelsen vi tilhøre. Vi fins i alle land.

***

For et års tid siden besøkt æ SPLM. Det er Arbeiderpartiets søsterparti i Sudan. Da snakka vi om kordan vi kan jobbe sammen for rettferdighet og ei bedre fremtid på en fredelig og demokratisk måte.

For to uka siden gikk SPLM til valg. For første gang siden æ ble født.

Seinest i forrige uke snakka æ med en av mine venner i Sør- Sudan. Han ba mæ hils og si takk for støtten dem hadd fått.

***                                                                                                                                                

Arbeiderbevegesen og Norsk Folkehjelp har vært i Sudan i snart 25 år. De første 20åran va det krig, og befolkninga utsto alle mulige lidelsa. Sult. Tap av familie. Flukt. Bombing og krigshandlinga av alle slag. Vi tok tidlig parti for den svake part i Sør-Sudan.

De siste fem åran har det vær fred i Sør-Sudan. For folk i sør har det betydd alt.  Det har bidratt til håp. Og mot.  – Håp om en fremtid i frihet og fred.  Og mot til å drømme om et demokratisk samfunn.

For første gang får barn gå på skolen i Sør-Sudan. For første gang bygges det veia og hus. For første gang dyrkes det igjen jord som gir mat, der hvor landmina e rydda bort.

Æ har møtt ungdom i Sør-Sudan som ikke kunn les og skriv. Sterke kvinna som imponert! Dem står på barikadan for ei bedre fremtid. Vi må stå sammen med dem.

I januar neste år skal folk i sør stemme igjen. Da skal dem avgjør om sør-Sudan skal bli et uavhengig og nytt afrikansk land. Alle tegn tyde på at dem vil gå den veien. Vil dem bli respektert, – eller vil dem bli kasta ut i maktkampens elendighet enda en gang?

Uten oss, står dem alene. Et kamprop e bare en stemme. Men et kamprop i fellesskap e en politisk kraft. Norge og befolkninga i Sør-Sudan har en sterk felles historie. Æ vil ikke vær den som si at vi har gitt dem opp. Vi har tvert i mot et særlig ansvar for å stille opp i tida fremover. Ikke bare med bistand, men med politisk støtte. Uten oss, går dem alene.

En av arbeiderbevegelsens beste egenskapa e å være utålmodig. Utålmodig etter endring. Vi må sett oss noen mål som kanskje kan virk
litt urealistisk, – men som like fullt er målet. Sånn nådd vi målet om et internasjonalt forbud mot klasevåpen. Og sånn vinn vi kampen for et sterkere FN. Fordi dem som har store mål vil mer, og dem kjem også fram til målet raskere.

Internasjonal solidaritet handle om mer enn nestekjærlighet. Det handle om å stå sammen.

***

Æ høre om dem som  si at 1.mai har utspilt sin rolle. Men vårt svar står klart: Så lenge det fins barn i Norge som e fattig – treng vi 1.mai. Så lenge noen er arbeidsledig – treng vi 1.mai. Så lenge folket i Sør Sudan leve i usikkerhet og kjempe for ei bedre fremtid- treng vi 1.mai. Kort og godt; Så lenge det fins urettferdighet så treng vi 1.mai.

Det viktigste budskapet i dag – på arbeidernes internasjonale solidaritetsdag– må derfor vær at vår neste store oppgave ligg i å ikke vær oss selv nok.

Arbeiderbevegelsen- vi – må ikke svikte, men sørge for at kampen for solidaritet også i andre land blir hørt.

Den sosialdemokratiske drømmen om et bedre samfunn stoppe ikke her, men veien frem e lang å gå. Noen må gå foran. Henrik Wergeland sa fra der andre lot vær. No e det opp til hver enkelt av oss å følge på.

***

Kjære venner, gå ut i den her 1.mai dagen. Gå-i-tog. Støtt dem som ber om din solidaritet.

Og gode venner,

Gratulerer så mye med dagen!

Read Full Post »